På 50 år har innbyggertallet i Berlevåg mer eller mindre blitt halvert. Nye hjørnesteinsbedrifter for å snu utviklingen trengs – da satser kommunen på fornybar energi.
Berlevåg kommune har siden midten av 70-tallet mistet omtrent halvparten av innbyggerne sine til fraflytting. For fem år siden falt innbyggertallet under 1000, og i dag bor det 893 berlevåginger i kommunen.
For å motvirke trenden går kommunen og regionen i bresjen for det grønne skiftet. I 2014 startet driften på Raggovidda vindmøllepark, og i år ble kapasiteten utvidet ytterligere med nær dobling av antall vindmøller. Med utvidelsen vil vindkraftverket produsere 400 GWh i året – tilsvarende forbruket til 20 000 husstander.
Produserer hydrogen på testnivå
Det var ikke bare vindmølleparken som sto i fokus da kommune, fylkeskommune og lokale næringer inviterte til konferanse med befaring i november. Drøye halvannen kilometer fra torget i Berlevåg sentrum ligger Varanger Krafts hydrogenfabrikk, som allerede er i gang med å produsere hydrogen på testnivå. Målet med pilotprosjektet «Haeolus», et samarbeid mellom Varanger Kraft, Sintef, EU, Hydrogenics og flere, er å produsere 120 tonn hydrogen, som på sikt kan øke til 300 tonn per vindmølle i året.
Det kan dekke drivstofforbruket til ti busser som daglig kjører tur retur mellom Alta og Kirkenes.
– Raggovidda trinn 2 har jo verdens beste vindkraftressurser, og man ønsker jo å utnytte og bidra til avkarbonisering av verden ved å bruke vindkraftressursene til å produsere grønn hydrogen, og videre grønn ammoniakk, forklarer Tor Einar Løkke Pedersen, forretningsutvikler i Varanger KraftHydrogen AS, under en befaring av pilotfabrikken.
Tor Einar Løkke Pedersen
Forretningsutvikler i Varanger KraftHydrogen AS
Ideen om hydrogen startet for tolv år siden da Kjell Richardsen, daværende IT-sjef i Berlevåg kommune, undersøkte hvordan man kunne ta vare på all energien fra vindmølleparken. Omsider fant Richardsen ut at hydrogen er en god energibærer, og dermed spurte kommunen om en mulighetsstudie fra Sintef. Prosjektet kom gjennom nåløyet til EU-programmet “Horisont 2020” og mottok midler som muliggjorde byggingen av fabrikken som nå er på plass.
I dag er Richardsen næringsutvikler i kommunen og følger arbeidet med hydrogenfabrikken tett.
Kan sysselsette 1 800
Ringvirkningene av fabrikken i Berlevåg har potensiale til igangsette storskalaproduksjon av hydrogen i hele Troms og Finnmark. I en mulighetsstudie anslår fylkeskommunen at verdiskapningen gjennom hydrogenproduksjon kan bli verdt opptil 25 200 millioner kroner i 2045, og sysselsette opptil 1820 personer i hele fylket. I tillegg vil etableringen av lokale verdikjeder også bety flere arbeidsplasser i regionen.
– Finnmark er i sentrum for energiomstillingen i Europa. Hydrogen, ammoniakk, naturgass med CO2-fangst og elektrifisering er viktige bidrag i Norges energiomstilling. Fabrikken i Berlevåg kan bli et utstillingsvindu for Norges satsing på grønn omstilling. Norge er en energinasjon, og vi ser nå noen viktige skritt mot et grønnere samfunn, forteller fylkesrådet for plan, næring og miljø, sa Karin Eriksen (Sp) under Hydrogenkonferansen.
Karin Eriksen
Fylkesrådet for plan, næring og miljø (SP)
I Berlevåg alene kan denne fornybarsatsingen bety flere hundre sårt trengte arbeidsplasser. Rådmann Jørgen Holten Jørgensen anslår at det i første omgang kan være opptil 200 jobber de nærmeste årene.
Administrerende direktør i UN Global Compact Norge, Kim N. Gabrielli, mener utviklingen av nye hjørnesteinsnæringer er den fremste formen for bærekraft.
– Trygge lokalsamfunn er selve essensen i en bærekraftig framtid. Å etterlate dagens lokalsamfunn i bedre stand til morgendagens generasjoner er bærekraft i praksis. Fornybarsatsingen som er i gang i Berlevåg, og i fylket for øvrig, er et imponerende eksempel på hvordan næringslivet legger til rette for framtidsmuligheter, arbeidsplasser og en tryggere kommuneøkonomi i all overskuelig framtid, sier han.
En viktig ingrediens for grønn mobilitet
Hydrogen har mange bruksområder, men hovedsakelig brukes det til transport. Det kommer stadig nye prosjekter for å få biler, lastebiler, ferger og skip over på hydrogenkraft. Et av disse er nettopp i kommunene Berlevåg, Tana, Sør-Varanger og Vadsø som vil skape et lokalt marked for grønn hydrogen. De vil bruke hydrogendrevne biler som tjenestebiler for hjemmesykepleien og andre funksjoner i kommunene.
– I samarbeid med i Øst-Finnmark regionråd og fylkeskommunen søker vi om penger for å få kjøpt oss hydrogenbiler, sa Vadsø-ordfører Wenche Pedersen til NRK i februar.
Samtidig er nå 16 prosent av Norges bilpark elbiler, noe som sørger for at fordelene med “vanlig” elbil er i ferd med å utjevnes. I Teknisk Ukeblad løfter SINTEFs Steffen Møller-Holst frem spørsmålet om at hydrogensatsingen på løftes opp igjen. I dag er det bare fire hydrogenladestasjoner i landet, mens i Tyskland er det over 100.
– For at hele transportsektoren skal kunne nå nullutslipp, må det også legges til rette for hydrogen som drivstoff for veitransport, sier Møller-Holst til ukebladet.
Fakta om hydrogen
Hydrogen er ingen primær energikilde og opptrer naturlig nesten bare i kjemisk bundet form, for eksempel i vann. For å produsere rent hydrogen, for eksempel ved å elektrolysere vann, kreves energi. Energien som medgår i denne prosessen frigjøres tilbake når hydrogenbrenselet tas i bruk. Energibæreren hydrogen er i praksis uuttømmelig, da den etter bruk går tilbake som vann, som igjen kan brukes til fremstilling av hydrogen.
Det er tre hovedtyper:
- Grå hydrogen: produsert fra naturgass, uten karbonfangst- og lagring.
- Blå hydrogen: produsert fra naturgass og bruk av karbonfangst- og lagring.
- Grønn hydrogen: produsert med elektrolyse og miljøvennlig energikilde som vindkraft.
Kilder: Store Norske Leksikon og EnerWe.
Nicolai Landmark
Journalist og kommunikasjonsmedarbeider, UN Global Compact Norge