Mange av oss har gledet våre nærmeste med gaver i julen. Ønskelisten for 2024 bør inneholde mer ombruk og mindre sløsing. Vi nordmenn ligger nemlig i verdenstoppen når det gjelder forbruk, men nye klima- og miljøkrav fremmer utslippskutt, bevaring av natur og reduksjon i utvinning av råmaterialer. Da er oppskriften sirkulærøkonomi.
Nordmenn forbruker 3,5 gang mer råmaterialer fra naturen til å dekke våre behov for mat, hus, infrastruktur, transport, kommunikasjon og helse, enn gjennomsnittseuropeeren. Kun 2,4 prosent av disse sirkuleres tilbake til kretsløpet, ifølge Circularity Gap Report Norway. «Bruk og kast»-økonomien er en hovedårsak til dagens klima- og miljøutfordringer, og utgjør en lineær risiko. Vi må omstille oss.
Sirkulærøkonomi kutter CO2-utslipp og bevarer natur
Sirkulærøkonomi handler om å utnytte ressursene fra jorden best mulig. Råmaterialene skal beholdes i kretsløpet gjennom å ressurseffektivisere, forlenge levetid, reparere, bruke mindre, resirkulere, ombruke materialer, designe ut avfall og utvikle leietjenester fremfor kjøp. Gevinsten er reduksjon i utvinning av råmaterialer, kutt i klimagassutslipp, bevaring av natur og nye, grønne arbeidsplasser.
EU er lokomotivet for omstilling
For fire år siden la EU frem Green Deal- Europas grønne giv. Dette er en sektorovergripende plan på tvers av politikkområder som skal sikre et klimanøytralt og bærekraftig Europa i 2050. Omstilling til en sirkulær økonomi en bærebjelke i Green Deal, og EU har gjennomført regelendringer i raskt tempo for å endre produksjon og forbruk, sikre materialgjenvinning og bærekraftig finans.
EUs regelendringer gir muligheter for virksomheter som ønsker å være morgendagens vinnere.
EU taksonomiforordningen og Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er sentrale redskaper for å vri kapitalen mot grønne prosjekter. Implementeringen av disse innebærer at foretak må rapportere på at deres aktiviteter er i tråd med klima- og miljømål. Taksonomien gir blant annet retningslinjer for hvordan økonomiske aktiviteter kan fremme resirkulering, gjenbruk og reduksjon av avfall.
Norske selskap griper mulighetene
EUs regelendringer gir muligheter for virksomheter som ønsker å være morgendagens vinnere.
Selskap som Hydro, Celsa og Vestre har utviklet verdikjeder hvor ressursene varer evig. Mo Industripark er en global frontløper for industriell symbiose der energi og materialer gjenvinnes, og avfall fra noen virksomheter blir andres ressurs. I byggenæringen samarbeides det om digitale verdikjeder, eksempelvis kan byggherrer benytter materialbanken Madaster til å servere markedsplassen Loopfront data for ombruk av byggematerialer.
Omstillingen til en sirkulær økonomi er i gang. Vi kjenner oppskriften, og har ingrediensene. Nå bør skatte- og avgiftssystemet og virkemiddelapparatet innrettes slik at norske selskap kan delta på surfs up-bølgen fra EU. Fremtiden er grønn, sirkulær verdiskapning.
Av Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway