Finansinstitusjoner har et økende behov for dedikerte ledere med ansvar for bærekraft på konsernledernivå, viser en rapport fra Institute of International Finance (IIF) og Deloitte.
Finanssektoren spiller en viktig rolle i å sikre reallokering av
kapital i retning av bærekraftig økonomisk aktivitet. Med nye
forventinger og regulative rammer – blant annet EUs taksonomi – er det
viktigere enn noen gang å kartlegge risiko og muligheter innenfor
bærekraft. For å kunne holde tritt med utviklingen, har stadig flere
virksomheter valgt å ha en dedikert bærekraftansvarlig – Chief
Sustainability Officer (CSO).
Undersøkelsen fant at en CSO fremstår som en «sense-maker in chief», og er ansvarlig for å forstå og forutsi endringer i bærekraftslandskapet, og reposisjonere forretningsmodellen for å møte dette. Nesten alle respondentene i undersøkelsen tror CSOs rolle vil bli mer fremtredende de neste to årene.
– Rapporten viser en tydelig forventning om at CSO-rollen blir strategisk viktig i løpet av de neste to årene, forklarer Anders Magnus Løken, leder for bærekraftstjenester i Risk Advisory i Deloitte Norge. Rollen får et tydeligere mandat ettersom ansvarsområdet blir mer og mer relevant for å nå strategiske forretningsmål.
Anders Magnus Løken
Leder for bærekraftstjenester i Risk Advisory i Deloitte Norge
«Sense-maker in chief»
– Betegnelsen «Sense-maker in chief», er dekkende fordi man må være i stand til å forstå og fortolke store mengder informasjon, forteller Løken videre. Utvalget av interessenter en CSO trenger å påvirke er bredere enn for nesten enhver annen rolle i firmaet. Samtidig endrer ytre faktorer seg raskere enn den indre strukturen har mulighet til.
Derfor bør en virksomhet bruke tid på å forstå hvordan endringer vil påvirke organisasjonen. CSOen kan bistå med å sikre integrering av bærekraft på toppnivå i organisasjonen, og samtidig være en pådriver og støtte for operative endringer i relevante funksjoner. Rapporten viser at en tredjedel av CSOene rapporterer direkte til CEO, og de som gjør det viser til at det er nøkkelen til å lykkes i rollen. CSO bør ha en stemme i en rekke av organisasjonens sentrale beslutningsorganer.
Mangelfull rapportering
Dette gjelder også rapportering på bærekraft, som Finanstilsynet konkluderte med at var utilstrekkelig i sin kartlegging i fjor høst. Kartleggingen viste at dagens rapporteringspraksis har vesentlige mangler, og at få foretak opplyser om finansielle konsekvenser av risikoer knyttet til bærekraft og klimaendringer.
– Når vi bistår banker, kapitalforvaltere og forsikringsselskaper i alle ledd av bærekraft og ESG-reisen, ser vi ofte at mangler i rapporteringen kan skyldes underliggende årsaker som at ansvaret og dataene som er nødvendig er spredt over hele organisasjonen, sier Løken. Det tydeliggjør behovet for CSO som en «dirigent for orkesteret» ved å sørge for at alle har samme mål og jobber med de samme verktøyene, og beveger seg i samme tempo.
En av deltakerne i rapporten publisert av Deloitte sa at den ultimate suksesshistorien er når CSOer ikke lenger trengs. Løken legger til at det vil kun skje dersom organisasjonen virkelig gjennomgår en transformasjon ved å innlemme bærekraft i kjernevirksomheten. For selv om rollen som CSO endrer seg, og kanskje etter hvert blir overflødig, ser vi fortsatt behov for en CSO i nærmeste fremtid, og erkjenner at mange organisasjoner fortsatt har en vei å gå før bærekraft blir fullt omfavnet.
Av Morten Risberg