Det norsk-italienske teknologiselskapet SiPow AS bygger ny fabrikk i Elverum, der silisium fra brukte solcellepaneler skal brukes til å utvikle morgendagens batterimaterialer – slik at Europa blir mindre avhengig av importerte råvarer.
SiPow er i sterk vekst, med støtte fra investorer og EU. Nå rekrutterer de ingeniører og teknologer for å bli en viktig brikke i det grønne skiftet.
Fra miljøutfordring til ressurs
Det fins over én milliard solcellepaneler i verden, og innen 2030 forventes millioner av tonn avfall fra utbrukte solceller, som fortsatt inneholder verdifulle materialer, som silisium, sølv og aluminium, men dessverre ender opp som spesialavfall. Francescantonio Della Rosa, daglig leder i SiPow, mener at vi står foran en stille miljøkrise.
– I stedet for å deponere disse ressursene, bør vi bruke dem på nytt. Hos oss gjør vi søppel om til et høyverdimateriale for fremtidens batterier, sier han.

Francescantonio Della Rosa
Administrerende direktør, SiPow
Solcellepaneler har lenge vært et symbol på grønn energi, men også de har en utløpsdato – typisk 15–25 år. Førstegenerasjons-paneler begynner nå å fases ut, og vi har få løsninger for resirkulering på plass.
Norsk teknologi, europeisk gjennomslag
Gjennom det EU-støttede prosjektet FORESi (Fostering a Recycled European Silicon Supply), som har mottatt NOK 90 millioner i støtte, leder SiPow et bredt europeisk samarbeid. Målet er å etablere en helhetlig verdikjede for resirkulert silisium, som skal brukes i produksjonen av litium-ion-batterier.
– Resirkulert silisium kan gi opptil ti ganger så høy energitetthet som dagens grafittbaserte batterier. Det betyr raskere lading og lengre rekkevidde for elbiler, forklarer Della Rosa.
Prosjektet involverer flere ledende forskningsmiljøer, og professor Gabriella Tranell ved NTNU understreker at bruk av gjenvunnet silisium gir både teknologiske og klimamessige fordeler. I samarbeid med NTNU er de første testproduktene allerede godkjent, og pilotmaskiner installert.

Gabriella Tranell
Professor ved Institutt for materialteknologi, NTNU
Krafttak for norsk industri
SiPow har valgt å satse i Norge, tross råd om heller å etablere seg i USA eller Italia. Fabrikken i Elverum er nå under oppbygging, og hovedkontoret i Kongsvinger allerede i drift.
– Norge har verdensledende fagmiljøer innen materialteknologi, men det er utfordrende å bygge industri her, sier Della Rosa, som mener landet lider under mangel på risikovillig kapital, og at det industrielle økosystemet er svakt, sammenlignet med for eksempel Tyskland og Italia.
Oppstartsbedrifter møter ofte lang saksbehandlingstid og begrenset tilgang på pilotfasiliteter. Dette gjør at mange vurderer å flytte ut. Likevel valgte SiPow å bli – takket være et sterkt engasjement for norsk kompetanse og bærekraft.
– Vi har tro på ressursene og viljen i Norge, men myndighetene må legge bedre til rette for industriell vekst, sier nesar Luxsacumar, en av gründerne bak selskapet. Han har tidligere startet flere teknologibedrifter, og vært en nøkkelperson i oppbyggingen av SiPow.

Sivaknesar Luxsacumar
Gründer, SiPow
Bærekraftig batterirevolusjon
Silisiumproduksjon er ekstremt energikrevende – én kilo høyrent silisium krever omtrent 80 kWh, og kan slippe ut opptil 50 kilo CO2. Ved å gjenbruke allerede produsert silisium, unngår man store utslipp og sparer energi.
– Dette handler ikke bare om teknologi, men om å ta ansvar for fremtiden. Vi gir Europa tilgang til kritiske råmaterialer på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte, sier Della Rosa.

Klare for vekst
SiPow har sikret både privat kapital og offentlig støtte, og samarbeider med ledende teknologipartnere. Nå bygger selskapet teamet videre – og leter etter fagfolk innen produksjon, teknologi og drift.
– Dette er en unik mulighet for deg som vil være med på å bygge fremtidens grønne industri i Innlandet, sier Luxsacumar.
– Vi skal ikke bare utvikle ny teknologi, vi skal også skape arbeidsplasser og eksportmuligheter for Norge.
Med sterk støtte fra EU og solide partnere i ryggen, viser SiPow at Norge kan være en sentral aktør i Europas grønne batterirevolusjon – så lenge vi tør å satse.