Home » #Girlpower » Toppleder-lotteriet
arbeidsliv

Toppleder-lotteriet

Valg av toppleder
Valg av toppleder
– Sjansen du har for å bli en toppleder avhenger av om du har vunnet i lotteriet eller ikke, sier Arnulf. Foto: Getty Images

Til tross for at du er best egnet til en topplederstilling, er sjansen stor for at en høy hvit mann som pusher 50 får den før deg.

Fra og med fødselen blir et hvert menneske tildelt ulike kort fra samme kortstokk. Enkelte er heldige, og blir tildelt de aller beste kortene, mens andre blir gitt dårligere forutsetninger for å lykkes i spillet, i dette tilfellet arbeidslivet. For å demonstrere de store forskjellene, viste psykolog og BI-professor Jan Ketil Arnulf et elev-eksperiment i dokumentarserien F-ordet.

– Mennesker starter med det som tilsynelatende er samme startlinje. Du blir født, og uten mulighet til å påvirke utvalget, blir du tildelt ulike kort som representerer kjønn, etnisitet, seksuell legning, dine foreldres økonomi og en serie andre faktorer du ikke kan noe for. Det handler ikke om talenter, dine valg eller utdanningen din. Sjansen du har for å bli en toppleder avhenger av om du har vunnet i lotteriet eller ikke, sier Arnulf.

– Formålet med eksperimentet var å synliggjøre differansen mellom elevene. Har du vunnet lotteriet, har du også i realiteten startet på et annet punkt enn de andre på veddeløpet. Der noen starter med klare fordeler som inntekt, kultur og kjønn, starter andre med et handicap uavhengig av hvem du faktisk er, og hvilke valg du har foretatt, fortsetter professoren.

Klare likhetstrekk

Akkurat hvem som blir valgt som toppledere er derfor svært avhengig av hvilket utgangspunkt du har. Likevel er det også enkelte likhetstrekk for de som trer inn i topplederstillinger.

– Det er veldig vanskelig å på forhånd vite hvem som blir en god toppleder. Derfor velges mange toppledere på bakgrunn av utseende, bo-adresse og andre faktorer som tilsvarer det andre toppledere også besitter. Denne rekrutteringsprosessen er meget sjeldent en rent rasjonell prosess, og spør du de som velger ut toppledere om å redegjøre for sitt beslutningsgrunnlag, det er forklaringen vanligvis tynn.

Jan Ketil Arnulf

Jan Ketil Arnulf

Psykolog og BI-professor

Foto: Thorbjørn Brovold/ BI

I følge Arnulf betyr dette at toppledere statistisk sett er høyere, penere, hvitere, og mer maskuline, i tillegg til at de av en eller annen grunn minner om andre toppledere.

– Dette fører til at man sementerer en maktelite. Mennesker som likner på hverandre, kommer til å fortsette å likne på hverandre, og selekteringen av toppledere gjentas. I Norge ligger det også en slags forutinntatthet om at toppledere må komme fra Bærum eller Oslo vest, tilføyer Arnulf.

Kompetanse er nøkkelen

For at problematikken rundt kjønnsfordeling og likestilling i arbeidslivet skal balanseres, mener professoren at det eneste som på sikt vil hjelpe er tilstrekkelig kompetanse.

– Problemet i henhold til kjønnsfordelingen i topplederstillinger er ikke mangelen på talenter, men i seleksjon og rekrutteringen av et knippe mennesker som tilsynelatende minner om andre toppledere. Prosessene skjer ofte med hodet plassert under armen, og beslutningene som tas gjøres ut av ignoranse. De fleste tror de kjenner igjen en god leder, men jeg kan fortelle at det ikke er så enkelt som det virker. Det eneste som vil hjelpe er kompetanse.

– Jeg har selv vært rekrutteringsagent i en fjern fortid, og husker jeg fikk kjeft fra styret fordi kandidaten jeg anbefalte til en salgssjef-stilling hadde feil ansiktsform. Når ignoranse og overtro, i tillegg til gamle fordommer ligger til grunn for valg av toppledere, står vi på stedet hvil enn så lenge, avslutter Arnulf.

Neste artikkel