Home » Generasjon plast » Ungt engasjement for klima må tas på alvor
Generasjon plast

Ungt engasjement for klima må tas på alvor

Anja Bakken Riise
Anja Bakken Riise

Anja Bakken Riise er Leder for Framtiden i våre hender og dedikerer seg til miljøkampen på fulltid.

Greta Thunberg har blitt et sterkt symbol på ungdomsopprøret for klima. Hvor mye tror du Thunberg har hatt å si for å dra i gang det enorme engasjementet som nå har spredt seg på tvers av landegrenser?

– Det er ingen tvil om at Greta har hatt utrolig mye å si for det engasjementet vi nå ser blant barn og unge over hele verden. Hun er kompromissløs og tøff, og en ypperlig talsperson for generasjonene som akkurat nå går rundt og frykter for fremtiden sin.

Blir du rørt av det unge engasjementet du nå ser?

–  Jeg blir først og fremst opprørt over at det er barn og unge som må ta den kampen. Det er et kraftig og alvorlig uttrykk for at vi voksne ikke har tatt nok ansvar for å kutte klimautslipp slik at de som er unge kan gå en trygg fremtid i møte.

– Det er ingen tvil om at Greta har hatt utrolig mye å si for det engasjementet vi nå ser blant barn og unge over hele verden. Hun er kompromissløs og tøff, og en ypperlig talsperson for generasjonene som akkurat nå går rundt og frykter for fremtiden sin.

Blir du rørt av det unge engasjementet du nå ser?

–  Jeg blir først og fremst opprørt over at det er barn og unge som må ta den kampen. Det er et kraftig og alvorlig uttrykk for at vi voksne ikke har tatt nok ansvar for å kutte klimautslipp slik at de som er unge kan gå en trygg fremtid i møte.

Thunberg og bølgen av engasjerte ungdommer har blitt selve symbolet på at et ungt engasjement for klima må tas på alvor. Tror du de blir tatt seriøst nok av de eldre generasjonene?

– Både ja og nei. Vi har sett flere kommentarer fra voksne som hevder at de som steiker ikke vet hva de streiker for, eller at de bare streiker fordi vennene deres gjør det.  Men jeg opplever også at mange voksne blir inspirert av de unges engasjement, som igjen øker deres eget engasjement. Og jeg vet at politikerne ser dem, så spørs det bare hvordan dette vil påvirke politikken framover.

Det er et stort skille mellom den eldre generasjonen og den yngre generasjonen hva gjelder bekymringer for klima og lysten til å ta dette på alvor. Hvorfor tror du det er slik?

– Jeg tror unge kjenner mer på at det er deres framtid som står i fare, og at kamplysten derfor er større. Barn og unge har heller ikke huslån eller får inntekten sin fra de samme selskapene som bidrar til klimaproblemet. Da er det enklere å si fra.

Hva mener du er de største klimautfordringene vi står ovenfor i dag?

– Jeg tror den største utfordringen vi står overfor er politikere, styresmakter eller andre folk i viktige maktposisjoner som ikke forstår alvoret, eller som ikke ønsker å bidra til å bremse den negative utviklingen på klima og miljø.

Det er nok mange som er under det inntrykket av at enkeltpersoners små handlinger for et bedre klima forsvinner i mengden og ikke utgjør en forskjell. Hvordan kan man få folk til å forstå at alle personers enkelthandlinger har noe å si i det store bildet – og som det ble sagt så fint på Klimabrølet «man er ikke bare en dråpe i vannet, man er ringer i vannet».

– Hva du og jeg gjør, påvirker hva de rundt oss gjør – og omvendt. Og når vi gjør endringer sammen har det vi gjør ikke bare en konkret effekt på for eksempel utslipp av klimagasser eller påvirkning på miljøet, det vil også påvirke store aktører i samfunnet som bedrifter, politikere og andre folk i viktige maktposisjoner.

– Se for eksempel på engasjementet rundt plasthvalen. Det startet med et folkelig engasjement og strandryddedager – og endte med at EU vedtok et forbud mot engangsplast, og internasjonale avtaler for å motvirke forsøpling av plast i havet.


Hva er dine og Framtiden i våre hender sine hjertesaker hva gjelder klima?

–Globalt trengs det investeringer i fornybar infrastruktur på størrelse med ett oljefond hvert eneste år for at vi skal nå klimamålene. Derfor jobber vi blant annet for at oljefondet skal selges ut av klimaverstinger og inn i fornybar energi. Vi jobber også tett med familier og kommuner rundt omkring i landet for å få ned matsvinnet. Matsvinnet i Norge tilsvarer faktisk det årlige utslippet fra 437.000 personbiler.

Her kan du lese mer om matsvinnets klimaavtrykk: https://www.framtiden.no/201701247097/rapporter/klima/miljo-og-etikkonsekvenser-av-norsk-matsvinn.html

Nesta artikkel