Å produsere mat på en bærekraftig måte ligger i ryggmargen hos oss bønder. Det handler ikke bare om å få det meste ut av gården de årene du driver den, men å bruke jorda og naturressursene i et sirkulært kretsløp og forvalte gården med mål om å gi den fra oss i bedre stand til neste generasjon.
Norge har et bedre utgangspunkt for bærekraftig matproduksjon enn mange andre land, og det har vi et ansvar for å utnytte. Å produsere god, næringsrik og trygg mat til forbrukeren er en del av samfunnsoppdraget til norsk landbruk, og nå har politikerne også satt seg mål om at halvparten av maten vi spiser skal produseres her i landet – selvforsyningsgraden skal opp! Vi bønder bidrar gjerne!
Et gressland
Slik er landet vårt: Det knappe jordbruksarealet er spredt utover hele landet. Gårdsbrukene er tilpasset topografien og ligger der jordressursene gir muligheter for å dyrke mat. Det dyrkes korn på om lag en tredjedel av jordbruksarealet. Grønnsaker, frukt, bær og poteter dyrkes på de klimatisk mest gunstige områdene over hele landet og utgjør 2,3 prosent av jordbruksarealet. Resten av jordbruksarealet er kun egnet for produksjon av gress eller annet grovfôr til husdyra. I tillegg har 45 prosent av det totale landarealet utmarksbeiter av svært god eller god kvalitet.
Når dette er forutsetningene, kan vi slå fast at Norge er et gressland. Dere kjenner uttrykket «når livet gir deg sitroner – lag lemonade». Om forutsetningene for norsk landbruk kan vi si «når livet gir deg gress – lag kjøtt».
Dersom Norge skal kunne øke selvforsyningen i årene framover, er det avgjørende å redusere nedbyggingen av matjorda til et minimum, og å opprettholde og styrke matproduksjonen i hele landet. Vi vil ikke ta fra deg verken bananen eller avokadoen hvis du liker å spise det, men: de varene vi har forutsetninger for å produsere i Norge, bør vi være så godt som selvforsynte med. Det er stort potensial til å dyrke mer grønnsaker, poteter, frukt og bær i Norge. Både ferske og fryste produkter er viktige for å øke selvforsyningen.
En målrettet husdyravl har gitt friske og sunne husdyr med god helse, og også lave klimagassutslipp per dyr.
Spis norsk
To tredjedeler av norsk jordbruksproduksjon er gressbasert, noe som er synonymt med husdyr. De siste årene har gressavlingene og kvaliteten på fôret økt. Vi får stadig ny klimakunnskap, som for eksempel tidlig høsting av gresset, eller drenering for bedre avling og mindre avrenning. En målrettet husdyravl har gitt friske og sunne husdyr med god helse, og også lave klimagassutslipp per dyr. Klimaendringene vil gi store endringer i økosystemene over hele kloden og skape utfordringer for verdens matproduksjon. Klimaendringene treffer også oss, og derfor er det bra at det jobbes med egen sortsutvikling også av norske sorter.
Det er mange grunner til å foretrekke norskprodusert mat. Norges Bondelag oppfordrer alle forbrukere til å være bevisst på hva de putter i handlekurven. Vi sier: spis norsk, spis sesong og spis opp!
