Mens verden mangler mat og folk sulter, sitter vi her i Norge og skummer fløten. Det gir oss et ansvar for å forvalte naturen på en god måte, bruke ressursene våre godt og redusere matsvinn.
– Vi kaster altfor mye fullt brukbar mat. Det gjelder både bøndene, butikkene og vi som forbrukere, sier Olaug Bollestad, leder Kristelig Folkeparti (KrF) og tidligere landbruks- og matminister.
– Bøndene kaster mye mat fordi den ikke passer oppi den posen eller kurven som vi har satt som standardstørrelse. Vi forbrukere har blitt så kresne, at vi ikke vil spise mat som ikke ser helt perfekt ut. Avviker gulrøttene fra standard form og størrelse, vil vi ikke ha dem. Har eplene flekker, vil vi ikke spise dem, sier Bollestad.
Partilederen etterlyser også bedre løsninger for butikkene, slik at de kan gi bort mat som nærmer seg best før-dato uten å tape penger på det.
– Sånn systemet er i dag, svarer det seg ikke for butikkene å gi maten til matsentraler, som gir den videre til ideelle organisasjoner. Det må vi gjøre noe med, spesielt i disse tider med høye matpriser, dyr strøm og rente på vei opp, sier hun.
Se, lukte og smake
Som forbruker kan vi være med og redusere matsvinnet, ved å spise mat selv om den nærmer seg best før-datoen.
– Mye kan også spises etter. Vi må bli flinkere til å se, kjenne, lukte og smake før vi kaster maten, sier Bollestad, og understreker:
– Å redusere matsvinnet er også å ta vare på naturen. Når vi produserer mat, bruker vi gjødsel, maskiner og vi har gravd i jorda. Da har vi fått et utslipp. Kaster vi maten, fyrer vi for kråkene. I tillegg har vi knapphet på ressurser og dyrkbar jord.
Må dyrke smart
Jordbruksjorden er matfatet vårt. Derfor er det viktig at vi tar godt vare på den. Men jorden er i ferd med å bli brukt opp.
– Vi må bruke ressursene våre riktig og lage maten vi trenger uten å bruke opp jorden. Og så må vi produsere ting som folk bruker eller spiser, og få opp selvforsyningen. Med klimaendringene, er det også mulig å dyrke på nye plasser, som i fjellandskapet vårt, sier Bollestad.
Urbant landbruk
På taket av Clarion hotell The Hub i Oslo, bugner det av grønnsaker, urter og spiselige blomster. Maten brukes i restauranten. På Sørenga ligger Losæter midt mellom motorveiene. Her dyrkes det korn og grønnsaker midt i byen.
– Dette er gode eksempler på at vi fint kan dyrke i byene. Det fører også til folk får en bedre forståelse for hvor maten kommer fra. Det er ikke Rema 1000 som lager maten. Større innsikt i matproduksjonen, fører til mer kunnskap om hva matsvinn gjør med kloden vår. Forhåpentligvis fører det igjen til at vi tar mer ansvar og handler deretter, sier Bollestad.
Av Marte Frimand