For å sikre en stadig voksende befolkning nok ernæring, må vi hente ut enda mer bærekraftig mat fra havet. Det er bra for folkehelsen, klimaet og sjømatnasjonen Norge, men vil kreve radikale endringer i verdens matsystemer.
I 2050 kommer det til å være nærmere 10 milliarder mennesker på jorden. Hvordan skal vi kunne mette så mange når klodens ressurser er så begrenset?
Ifølge FN er det i dag rundt 800 millioner mennesker som er underernært. Samtidig står verdens matproduksjon for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. For å nå FNs bærekraftmål må vi ikke bare klare omstillingen til fornybar energi, men vi må også endre verdens matsystemer.
Fra grønn til blå åker
Matproduksjonen på land er allerede hardt presset. I fremtiden må den flyttes fra den grønne til den blå åkeren. Her er heldigvis potensialet enormt. Selv om jordkloden består av 70 prosent vann, kommer under 5 prosent av verdens matproduksjon i dag fra havet.
Hvis vi skal opprettholde den globale matvaresikkerheten, må vi dyrke mer fra havet. Sjømat er sunt, ernæringsrikt og har et lavt klimaavtrykk, og i dag finnes det over 2 500 spiselige marine arter. Havet byr på så utrolig mye mer enn laks, torsk, sild og reker.
En nødvending transformasjon fra landbaserte proteiner til marine proteiner støttes av en rekke ledende forskere. EAT Lancet-rapporten i 2019 pekte på at vi trenger dobbelt så mye mat fra hav og vannkilder, mens DNVs omfattende forskningsstudie «Marine Aquaculture Forecast til 2050» anslår at produksjonen av sjømat fra havbruk i 2050 vil være dobbelt så stor som den er i dag.
Bærekraftig havbruk
Siden vi ikke kan beskatte villfanget fisk for hardt, må denne veksten komme fra bærekraftig forvaltet havbruk. Her vil Norge få en nøkkelrolle. Det skyldes ikke bare våre naturgitte fortrinn og troverdige historie som sjømatnasjon, men også fordi vi har en unik forvaltningsmodell.
Det tette samarbeidet mellom myndigheter, sjømatnæringen og forskere har gjort Norge til en ledende sjømatprodusent som kjennetegnes av bærekraftige fiskebestander og en hypermoderne havbruksnæring. I fremtiden er det avgjørende at dette arbeidet fortsetter.
De viktigste endringsagentene
Men det alene holder ikke. Hvis vi skal lykkes med å endre matsystemene mot et mer blått kosthold, må det legges til rette for at flere velger å spise sjømat. Sjømatrådet jobber for å inspirere forbrukere verden over. I tillegg vil nasjonale kostholdsprogrammer og holdningskampanjer fortsette å være viktige bidrag, og også offentlige etater kan bli enda bedre til løfte frem sjømaten på sine menyer.
Samtidig må sjømatprodusentene bli enda flinkere å lytte til fremtidens viktigste endringsagenter – nemlig forbrukerne. Allerede i dag ser vi en trend der de krever innsikt i matvarenes klimaavtrykk, sosiale forhold, miljø og rettferdighet. I 2050 vil de være enda mer kravstore.
Det er viktig, for kloden trenger at vi tar kloke matvalg. For husk: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.
Vi er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over.