Genetikken er fundamentet for livet på jorda. Gjennom tusenvis av år med avl, siden jordbrukets opprinnelse, har vi mennesker styrt utviklingen av genetikken til planter og husdyr. Viktigheten av avlsarbeid kan knapt overdrives, og det vil bli enda viktigere i fremtida når vi skal produsere mer mat på bærekraftig vis til en stadig voksende befolkning under krevende klimaforhold.
Det store flertallet av de domestiserte dyrene våre, og omtrent all plantematen du kjøper i butikken har forandret seg veldig mye fra sine opprinnelige røtter. Om du syns dette høres rart ut, så kan du jo prøve å se for deg en moderne veskehund og sammenligne dette med en ulv.
Det finnes god avl og dårlig avl. Eksemplene på dyr som er avlet til sykdom og problemer er dessverre mange. Men Norge er i en særklasse på å ha skapt gode avlssystem. Norsk ku, gris og fisk er så gode at de anses som norske eksportsuksesser. Dette er fordi avlsorganisasjonene har vært smarte og tenkt bredere enn bare produksjonsnivå. Framfor ensidig fokus på mest mulig utbytte i form av produkt, har vi greid å inkludere viktige aspekter som dyrehelse, ressursbruk og sykdomsbekjempelse i avlsarbeidet.
Dette er eksempler på kraften i avlsarbeid som gjøres til det beste for både dyr, miljø og bonde.
God genetikk er grunnlaget for bærekraft
FNs organisasjon for mat og landbruk er blant dem som peker på at utvikling av genetikken i planter og dyr blir viktig for mer bærekraftig matproduksjon. Nye verktøy som genredigering med CRISPR blir viktig for å maksimere potensialet og hastigheten i avlsarbeidet i en tid med behov for rask omstilling.
Avl er essensielt i klimakampen
Om vi ser på klimautslipp isolert sett er avl et viktig verktøy. Matproduksjon står for en vesentlig andel av klimagassutslippene våre. I Norge står landbruket for om lag 9,7 prosent av totale utslipp. Globalt er tallet mye høyere.
Avl og foredling kan gi store klimagevinster. Faktisk har det gode avlsarbeidet som allerede er gjort på melkeku i Norge gitt et klimakutt på 24 prosent siden 1990! Potensialet for reduserte klimautslipp er stort også i den videre avlen.
For plantene sin del er det først og fremst at klimaforandringene vil ødelegge grunnlaget for produksjonen vår som er den største faren. Tørke, flom og generelt ustabilt klima gjør dyrking krevende. Da er plantenes evne til å tilpasse seg nye klima den viktigste egenskapen de kan ha. Også i dette er det god og bærekraftig avlsarbeid som er nøkkelen til suksess.