Kommuner og staten har Norges desidert største innkjøpsmakt, med over 650 milliarder i året. Men bare 17 prosent av offentlige oppdragsgivere følger opp leverandørenes kontraktsforpliktelser på menneskerettigheter. Hva skal til for at kommunene skal jobbe mer med grønne innkjøp inkludert menneskerettighetene?
Heidi Furustøl er daglig leder i Etisk handel Norge, en medlemsorganisasjon som har over 20 års erfaring med å veilede bedrifter og kommuner i bærekraftige innkjøp.
– Vi som innbyggere forventer at kommunenes varer og tjenester er produsert uten stor risiko for at de er laget under dårlige arbeidsforhold og kan bidra til store klimagassutslipp. Så her må kommunene skjerpe seg. Mens mange kommuner har blitt mye flinkere å rapportere på sitt arbeid på klimautslipp, er de langt bak når det å ha søkelys på om menneskerettigheter overholdes i sine leverandørkjeder, sier Furustøl og henviser til DFØs (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) modenhetsundersøkelse som viser at kun 17 prosent av offentlige oppdragsgivere følger opp leverandørenes kontraktsforpliktelser på menneskerettigheter.
Er det kommunenes ansvar hva som skjer langt nede i leverandørkjedene i land langt unna Norge?
– Ja, kommunene har et medansvar for hva som skjer både i egen virksomhet og i leverandørkjedene. Loven om offentlige anskaffelser §5 pålegger offentlige oppdragsgivere å ha egnede rutiner for å ivareta menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser. Ifølge undersøkelsen til DFØ er det så mange som 54 prosent av kommunene som bryter anskaffelsesregelverket ved å ikke ha en skriftlig rutine. At dette ikke får noen konsekvenser er ganske så uhørt og jeg håper lovutvalget som skal se på regelverket, kommer med konkret oppfølging her.
Gullstandarden for samfunnsansvar
Hvordan kan kommuner få bedre oversikt over sine grønne innkjøp?
– Våre medlemmer bruker gullstandarden for samfunnsansvar; FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer og veileder for aktsomhetsvurderinger. Det er en velprøvd metode for å kartlegge, forebygge, begrense og redegjøre for hvordan virksomheten håndterer risiko for å bryte menneskerettighetene, og rette opp skade.
– Aktsomhetsvurderinger er lovpålagt i den nye åpenhetsloven. Kommuner er i utgangspunktet ikke omfattet av åpenhetsloven, men åpenhetsloven kan bli et viktig verktøy i anbudsprosessen, for kvalifisering og kontraktsoppfølging av leverandører som er omfattet av loven. Her vil leverandørenes redegjørelse eller rapporter på aktsomhetsvurderinger være nyttig for kommunenes oppfølging.
3 råd til grønn omstilling og grønne innkjøp
- Sørg for god intern forankring og kompetanseheving, inviter leverandørene til dialogmøter med kursing
- Bli inspirert av andre kommuner, som for eksempel våre medlemmer Stavanger og Oslo kommune
- Benytt dere av verktøy og veiledning, og kurs både hos DFØs og Etisk handel Norges hjemmesider: anskaffelser.no og etiskhandel.no