Vann og avløp vil kreve store investeringer i tida framover. Nye anlegg må til for å takle klimaendringer og beredskap, i tillegg må gammelt ledningsnett fornyes og repareres. Forbrukerne forventer at vi søker kostnadseffektive løsninger. Da må vi utfordre oss selv, også når det gjelder organisering og samarbeid.
Våtere og villere klima setter infrastrukturen vår på prøve. Vannkilder må beskyttes mot uttørking og flomvann. For å unngå forurensing av vannmiljøet må eksisterende renseanlegg oppgraderes med ny teknologi. Et stort felles krafttak behøves for å redde Oslofjorden. Regelverket skjerpes også, EUs reviderte avløpsdirektiv vi gi strengere rensekrav langs store deler av kysten.
Investeringene – som er nødvendige for å trygge helse, sikkerhet og miljø – kommer til å bli krevende, både for den enkelte kommune, for innbyggerne som får regningen, og for samfunnet som helhet. Mye skal gjøres på relativt kort tid.
Behov for samarbeid
Som bransje må vi finne robuste, solide og bærekraftige løsninger som sparer samfunnet for unødvendige kostnader. Vi må utnytte tilgjengelig kompetanse og kapasitet i markedet på best mulig måte for å nå tidsfristene. I tillegg må vi tiltrekke oss, utvikle og beholde flinke folk som kan bidra til drift og vedlikehold av anlegg og infrastruktur. Skal vi lykkes med dette behøves mer samarbeid mellom kommuner, og mellom kommunal sektor og det private markedet. Staten bør også med som bidragsyter og en mer aktiv tilrettelegger.
Samarbeid gir resultater. Gode eksempel finnes, og flere kommuner er godt i gang.
Felles løsning for avløpsslam
13 kommuner rundt Oslofjorden har deltatt i et samarbeid i regi av Leverandørutviklingsprogrammet LUP og Norsk Vann, der målet har vært å finne felles løsninger for fremtidig behandling og utnyttelse av avløpsslam. Kommunene har sammen definert sine behov og gått i dialog med markedet om løsninger som krever både nytenkning, teknologiutvikling, markedsutvikling og ikke minst ny kompetanse. Resultatet er en anbefaling om såkalt offentlig-offentlig samarbeid mellom kommunene i regionen om tre felles slambehandlingsanlegg. Løsningen vil sikre kostnadseffektivitet, bedre kapasitet og økt fleksibilitet, større og mer attraktive kompetansemiljøer, og man blir store nok til å sikre leveringsdyktighet til markedet for sluttproduktene.
Rensekrav for avløpsrenseanlegg
Et annet eksempel er 22 kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt som har startet et samarbeid om hvordan de best kan løse utfordringene knyttet til nye rensekrav for avløpsrenseanlegg. Målet for samarbeidsprosjektet, der markedsaktører også inviteres til dialog om behov og muligheter, er å finne frem til robuste, bærekraftige og fremtidsrettede løsninger, og få gjennomført anskaffelser raskt nok til å møte miljøkravene. Med seg på laget i prosessen kalt «Fremtidens renseanlegg» har kommunene også her LUP og Norsk Vann.
Begge disse eksemplene viser at kommunene kan få mye ut av å samarbeide med nabokommunene, spesielt når man har samtidige investeringsbehov. Slike samarbeidsprosesser kan med fordel initieres også i andre regioner, og både LUP og Norsk Vann ønsker å bidra. LUP er rigget med koordinatorer i alle landets regioner, og kan bidra i utviklings- og samarbeidsprosesser også på andre temaområder. Vi er nødt til å samarbeide om å løse de store utfordringene, til beste for innbyggerne og for miljøet.
FAKTA
Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen.
Av Ragnhild Aalstad, direktør Norsk Vann