Halverer CO2-utslippene i stålproduksjon

Produksjon av stål står for om lag syv prosent av verdens samlede CO2-utslipp, som er en andel Norsk Stål AS jobber aktivt med å få ned, med fremstilling av Miljømetall™.

Men hvor stort er potensialet? Selskapet garanterer en reduksjon på minimum 50 prosent, men mener det er mulig å gå enda lenger.

– I forbindelse med enkelte stålbygg har vi faktisk kommet opp i en utslippsreduksjon på 55-60 prosent, selv om vi har operert med en blanding av Miljømetall™ og vanlige produkter, forteller Ingvald Aase, miljøansvarlig i Norsk Stål AS.

Ingvald Aase

Miljøansvarlig i Norsk Stål AS

Det fins i utgangspunktet bare to måter å fremstille stål på i dag, enten ved hjelp av kullfyrt masovn eller elektrisitet og lysbueovn, ofte kalt elektrostålovn og skrap.

Bruker skrapmetall

– Har du en skrapbasert produksjon, med grønn energi, blir utslippene betydelig lavere enn med kullfyrte masovner, og da snakker vi om reduksjoner på opptil 90 prosent per i dag. Det vi gjør, er å finne ut hvilke produsenter som har tilgang på denne miljøvennlige teknologien, og samler dem under paraplyen vi kaller Miljømetall™, fortsetter Ingvald.

– Med bruk av skrapmetall tilføres vel heller ikke kretsløpet så mye nytt?

– Det stemmer. Da sparer vi miljøet for halvparten av energien som trengs for å konvertere, i motsetning til å lage stål av jernmalm, som krever langt mer energi. I dag er det en prosess som i det vesentligste er kullfyrt, i tillegg til at kull inngår i kjemien som benyttes for å lage jernet, som i sin tur ender som stål. Det blir utmerket stål av det, men også veldig mye CO2.

– For øyeblikket er mer bruk av skrapbasert metall det beste alternativet, og på sikt jobber vi med å finne løsninger som i tillegg er hydrogenredusert. Vi ser at flere europeiske stålverk er i ferd med å lansere hydrogenbasert jernproduksjon, og har allerede inngått avtaler med flere av dem, slik at vi også får det inn i Miljømetall™-porteføljen om to-tre år. For stålkvaliteten blir kvaliteten den samme som for tradisjonelt stål.

Ifølge Ingvald er det i prinsippet ingenting nytt ved metoden, som er den samme som menneskeheten har drevet med i uminnelige tider, så dette er noe de kan.

– Når det kommer til konkrete prosjekter, skulle vi gjerne hatt noen suksesshistorier å dele, men det har vi ikke. Vi har nå hatt Miljømetall™ på lager i to år, og må medgi at det er et tungt marked å snu. Miljømetallet koster jo litt mer, så beslutningen ligger hos byggherrene, og vi ser heldigvis at kravene skjerpes, ikke minst for offentlige bygg, med 30 prosent vektlegging på miljø, som taler til vår fordel.

Marked og lovgivere må delta

– At kravene er blitt strengere, fungerer kanskje bedre enn eventuelle tilskuddsordninger. Det kan også ha noe for seg å skjele til asfaltbransjen, som betaler en karbon-bot, basert på medgåtte CO2-ekvivalenter, men foreløpig ser vi at vi kanskje mangler nok insentiver, mener Ingvald.

– Foreløpig har vi et minimums-innslag av skrap i produktene, og det er bra, men vi skulle ønske belastningene fra produktene, i form av CO2-utslipp, ble mer vektlagt. Når vi dokumenterer klima-fotavtrykket vårt, gjør vi det med såkalte EPD-er (Environmental Product Declaration), og der har stål- og metallbransjen gått i bresjen. Dermed kan vi temmelig nøyaktig dokumentere fotavtrykket vårt i EPD-en som følger hver eneste faktura vi sender fra oss.

Norge – og norsk industri – har forpliktet seg til å nå FNs bærekraftsmål, og Norsk Ståls egne mål er ganske spenstige:

– Målet er en reduksjon på 55 prosent i scope 1, 2 og 3 innen 2030, og netto 0 innen 2050. Scope 1, altså egne utslipp, klarer vi fint, men vi trenger hjelp, både fra markedet og fra dem som setter rammebetingelsene.

Av Jarle Petterson