Et Europeisk romsamarbeid gjennom ESA (European Space Agency) og EUs romprogrammer har vært avgjørende for at Norge i dag er langt fremme i bruken av satellittdata, som bidrar til å effektivisere landet.
– ESA er et hjemmemarked for norske rombedrifter. Det er her vi utvikler, tester og selger teknologien som igjen kan bli videreutviklet og videresolgt globalt, sier administrerende direktør i Norsk Romsenter, Christian Hauglie-Hanssen.
Christian Hauglie-Hanssen
Administrerende direktør, Norsk Romsenter
Hauglie-Hanssen kaller det et spleiselag hvor alle nasjoner bidrar etter egen økonomisk evne, med prosentmål etter egen nettonasjonal inntekt. Norge sitt bidrag ligger på rundt 2,7 prosent.
Fremtidige satsninger
– For eksempel er kostnaden på EUs satellittnavigasjonssystem, Galileo, såpass høy at det blir vanskelig for et enkelt land å gjøre dette alene, men fordi systemet opererer globalt og kan gi nytte for hele Europa, lager man et spleiselag ut ifra det.
Galileo er et selvstendig europeisk satellittnavigasjonssystem som også fungerer sammen med det amerikanske GPS-systemet.
ESA gir en mulighet for å delta i teknologiutvikling, ifølge Hauglie-Hanssen.
– Gjennom statsbudsjettet bevilger vi penger til ESA medlemskap, og selv om dette er penger som går til en utenlandsk bankkonto, så medfører det at norske bedrifter kan bringe penger tilbake i konkurranse med utenlandske bedrifter, forklarer han, og understreker at industriell returfaktor på norsk ESA-deltakelse er en av de viktigste parameterne som romsenteret måles på.
– På vegne av industrien følger vi med hvor mange kontrakter vi får innen de forskjellige salgsområdene, og så bruker vi dette som grunnlag for fremtidige satsinger, sier Hauglie-Hanssen og mener at det har vist seg at dette har vi vært veldig gode til i Norge.
Mest nytte av rommet
– Hvordan stiller Norge seg som romnasjon?
– Vi har en visjon som sier at Norge skal være den nasjonen som har mest nytte av rommet. Dette gir en god føring siden mest nytte betyr at vi også er nødt til å se dette i forhold andre samfunnsbehov.
Her står fiskeri, klimaovervåkning, maritime operasjoner og maritim overvåkning sentralt.
– Under denne visjonen har vi et oppdrag kalt «Romvirksomhet for næring og nytte». Det skal gi grunnlag for nærings- og industriutvikling som kan føre til sunne bedrifter som igjen øker samfunnsnytten.
Dette er også en forutsetning for deltakelse i EUs romprogram og gjelder for både Galileo og det svært avanserte jordobservasjons-programmet Copernicus.
Copernicus er Europas store jordobservasjonsprogram for klima- og miljøovervåking som er en enorm satsning på å øke forståelsen av naturen, klimaforandringer og miljøet vårt.
– Norge har lenge vært involvert i disse oppgavene som ble etablert med langsiktig samfunnsnytte som mål, og dette kommer i tillegg til det man gjør innenfor ESA, sier Hauglie-Hanssen.
– ESA er sånn sett en teknologiutvikler, hvor man står sammen om å bygge svært komplekse systemer som for eksempel satellitter eller bæreraketter for Ariane-programmet, mens EU, gjennom EU-kommisjonen, står for finansieringen av Galileo og Copernicus.
Hauglie-Hanssen forklarer at Norge gjennom deltakelse i ESA, der utviklingsprogrammet ble gjennomført, har greid å posisjonere seg for leveranser til selve anskaffelsesprogrammet som EU har ansvar for.
Space 19+
Space 19+ er den viktigste milepælen i forhold til videre norsk ESA-medlemskap.
– Ministerrådskonferansen som det også kalles, er en seanse cirka hvert tredje og fjerde år. Her møtes rom-ministere fra ESA-landene. Norge sender næringsministeren for å være med på å løse ut penger til disse programmene.
Dette skjer innenfor utvikling av satellittkommunikasjons-teknologi, jordobservasjon, bæreraketter, grunn-teknologi og mer.
Investerer vi i Space19+ sørger vi for at Norge fortsetter å utvikle seg som en romnasjon som kan ta nye steg både på egenhånd, og i samarbeid med andre store eller små nasjoner.
– Det er definert forskjellige domener som man går gjennom og deklarerer penger til. Dette er viktig fordi det er her Norge på en måte signerer ut at vi bidrar med penger til neste periode. I og med at disse romprogrammene er langvarige er det viktig at ministerrådene overlappes, slik at resterende midler fra 2016 går til ytterlige programmer eller fortsettelse av programmer som allerede pågår.
Utforsking av rommet tar menneskeheten videre
– Romvirksomhet alene tar ikke verden videre, men gir et viktig bidrag. Det ene er videreutvikling av samfunnet på dag-til-dag-basis, med alt fra kredittkorttransaksjoner, automasjon på biler, effektive logistikkløsninger og annet som er lønnsomt for samfunnet. Hvis dette skal være varig må det forankres i gode arbeidsplasser, sier Hauglie-Hanssen.
– Vi bringer verden videre med teknologiutvikling som kan gjøre samfunnet enklere og tryggere samtidig som vi bidrar til å tilfredsstille generelle behov man har i et moderne samfunn.
Han forklarer at alle deler av samfunnet påvirkes av bidraget fra satellittvirksomheten. Ved å være med å påvirke i ESA og EU gjennom forskjellige program og brukerkomiteer, har nordmenn blitt blant de mest avanserte brukerne og utviklerne av rombaserte tjenester og produkter.
– I tillegg har ESA et omfattende vitenskapelig program rettet mot utforskning av verdensrommet og planetene i solsystemet. Her er ESA helt i front med sine bidrag innenfor det man kaller space science som retter seg utover mot månen, planetene og utforskning av universet.
– Hvorfor er det viktig?
– Det tror jeg er fordi menneskeheten alltid har hatt behov for å finne ut av de store spørsmålene i tilværelsen; hvor vi kommer fra og hvordan kan vi utvikle oss videre, sier Hauglie-Hanssen.
– Det er helt klart at mye av det man jobber med på vitenskapsprogrammene dreier seg om å oppnå en mer fundamental forståelse av menneskenes plass i omgivelsene. En forståelse for hvor vi egentlig kommer fra, og hvordan vi tror universet utvikler seg.
Av Julie Malvik, [email protected]
