Morgendagens helsepersonell har det samme hjertet for pasientene, men tenker annerledes og jobber smartere.
Helsetjenester er i endring for å sikre bærekraft og kvalitet inn i
fremtiden. Behovet for ny kompetanse, nye arbeidsformer og økt
samhandling preger utviklingen. Et teknologisk skifte venter helse- og
omsorgssektoren, der innføring av digitale pasientjournaler, mobile
arbeidsflater, e-konsultasjoner og muligheter til å følge opp pasienter i
hjemmet vil endre sykehusenes kompetansebehov.
Den medisinske og teknologiske utviklingen gjør det mulig å tilby tjenester nærmere pasientens hjem, uten at pasienten må innlegges på sykehus. Mer komplekse tilstander vil kreve mer spesialisert kompetanse, større fagmiljøer og tverrfaglig samarbeid.
Et innovasjonscase
Sykehuset Innlandet utvikler nå en ny sykehusstruktur som skal legge til rette for disse utviklingstrekkene. Et nytt Mjøssykehus med et samlet tilbud innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være det faglige knutepunktet. Samhandling med kommunehelsetjenesten og utvikling av desentraliserte og prehospitale tjenester skal knytte Innlandet sammen i et nettverk av tjenester. På mange måter er hele helsetjenstesystemet i Innlandet et innovasjonscase for utvikling av framtidens helse- og omsorgstjenester.
Vi trenger forsknings- og innovasjonsprosjekter som bidrar til utvikling, og ser nødvendigheten av å være utadvendte, søke samarbeid med kommuner, næringsliv og akademia for å få dette til. Vi er blant annet med i folkehelseklyngen HelseINN, som skaper møteplasser og mobiliserer til samarbeid mellom sykehus, kommuner, bedrifter, frivillige aktører og akademia om utvikling av smartere helsetjenester. Dette er en viktig samspillsarena for oss. Spesialist- og kommunehelsetjenesten kjenner behovet, og bedriftene sitter i mange tilfeller på løsningene som kan bidra til et smartere, bedre og mer likeverdig tilbud til pasientene. Vi er også med i næringsklyngen VRINN, som utvikler fremtidens læringsløsninger ved bruk av «omsluttende teknologier», som VR, AR og spillifisering. I dag bruker vi for eksempel VR innen simulering av akutte og krevende situasjoner i psykisk helsevern, der helsepersonell og studenter øver på individuelle ferdigheter og samhandling. Vi bruker også VR i terapeutisk behandling innenfor alderspsykiatri, og utforsker stadig nye områder der vi kan ta i bruk VR-teknologi, blant annet innen opplæring av ansatte i å gi elektrosjokk (ECT)-behandling,
Store muligheter ved samarbeid
Det er store muligheter ved å samarbeide med flere ulike aktører. Ikke minst drar vi stor nytte av å kunne løfte våre uløste problemstillinger inn som «case» i forsknings- og innovasjonsprosjekter med spisskompetanse på andre områder enn helse, men som likevel er sentrale når smartere helsetjenester skal utvikles; som innen teknologi og kunstig intelligens, informasjonssikkerhet, tjenestedesign, logistikk, optimalisering og flyt i arbeidsprosesser.
Flere forsknings- og innovasjonsprosjekter skal bidra til utviklingen. Ett eksempel er prosjektet «Digital samhandling i pasientforløp». Her tester og utvikler vi digital næroppfølging av pasienter (digital poliklinikk). I tillegg prøves hands-free, stemmestyrt videokommunikasjonsutstyr ut i de prehospitale tjenestene for å kunne veilede og støtte ambulansepersonell på avstand i det store Innlandet. Vi forventer at slikt utstyr skal kunne gi mulighet for raskere og riktigere diagnostisering og behandling, riktigere valg av transportmåte og rute, og ikke minst mindre unødvendig transport av pasienter til sykehus.
Av Ingeborg Hartz, Professor ved Høgskolen Innlandet