Samfunnet vårt trenger mer fornybar energi, men det er rart vi ikke snakker mer om den kraften vi ikke trenger å bruke. Energieffektivisering kan redusere behovet for inngrep i sårbar natur, frigjøre mer energi til næringsutvikling i regionene og bidra til å komme nærmere våre klimamål for 2030. Da må regjeringen legge til rette for at ENØK kan gå fra eliteidrett til breddeidrett.
40 prosent av utslippene fra bygg kommer fra energi. En god del av dette er energi på avveie. I forbindelse med statsbudsjettet la regjerningen frem sin handlingsplan for energieffektivisering. Bortsett fra noen få lysglimt, er den heller kraftløs.
Vi vet hva som virker!
Regjeringen ser et potensial for at Norge kan spare 10 terrawatt (TWh) gjennom å effektivisere energibruken i 2030. Det er et puslete mål når SINTEF har beregnet at norske næringsbygg alene, kan klare seg med 16 TWh mindre – hvert år. Vi sier ikke nei takk til midlene som foreslås til Enova og Husbanken, og det er bra at de vil utrede egne energikrav i TEK for eksisterende bygg, men tiden for utredninger må snart være forbi.
Vi vet hva som virker. Vi trenger handling. I stedet for å slippe opp i regelverket for deling av strøm, bestemme seg for egne energikrav for eksisterende bygg og pøse på med tilskudd, skal vi nok en gang utrede og drysse ut små-midler. Det blir ikke klimaeffekt av dette innen fristen.
Trenger romsligere støtteordninger
Eiendomsbransjen er klare for å gjøre jobben, men for å få ut hele potensialet trengs det små dytt og noen strukturelle endringer. Når vi som bransje ber om kraftfulle tiltakspakker blir vi ofte møtt med at «ENØK lønner seg uansett, så man trenger ikke økonomisk støtte». Så enkelt er det ikke. I en tid hvor mange virksomheter balanserer på en økonomisk knivsegg som følge av inflasjon, renteøkninger og sterk prisvekst på materialer, kan det være vanskelig å prioritere investeringer i ENØK-tiltak selv om de på sikt skulle være lønnsomt også for gårdeier.
Eiendomsbransjen er klare for å gjøre jobben, men for å få ut hele potensialet trengs det små dytt og noen strukturelle endringer.
Akkurat nå er det flere eiendomsaktører som mangler likviditet til å bære investeringskostnadene for tradisjonelle ENØK-tiltak. Det er dessuten slik at det er leietagerne i et bygg som får hele gevinsten i form av sparte strømutgifter, mens gårdeier må ta hele investeringskostnaden. Derfor trengs det gulrøtter. ENØK-støtte vil i mange tilfeller være det som vipper eierne av yrkesbygg over hinderet, og at vi går fra elite- til breddeidrett.
Vi trenger romsligere støtteordninger og politisk mot til å stimulere til lokalproduksjon og deling.
Vi må derfor nok en gang stille vår lit til at Stortinget tar tak og sørger for konkrete endringer som bidrar til at vi lettere, og mindre konfliktfylt kan nå klimamålene vi har satt for 2030.