Energieffektivisering og fjernvarme er viktige deler av løsningen til det grønne skiftet.
Elektrisitet er en verdifull vare. Den kan brukes til mye: til å drive en elbil og lade mobilen din, ha lys på taket, drive industrielle prosesser og lage hydrogen, blant annet. Elektrisitet er også nøkkelen til å redusere utslippene i samfunnet, spesielt innen transport og industri. Tilgang til elektrisitet er avgjørende for å oppnå klimamålene.
Hanne Laura Pauliina Kauko
Seniorforsker i avdelingen for termisk energi SINTEF
Stor belastning på kraftnettet
I Norge brukes elektrisitet i stor grad også til oppvarming av bygninger. Norge er et unntak: blant nabolandene i Norden brukes det mye fjernvarme, mens ellers i Europa er oppvarming stort sett basert på gass. Bygninger utgjør omtrent halvparten av det totale årlige strømforbruket her i landet. Kuldeperioder om vinteren og ineffektiv bruk av strøm til oppvarming skaper problemer i kraftnettet nå når vi trenger så mye strøm til avkarbonisering av andre sektorer.
Den beste kilowattimen er den som ikke blir brukt. Energieffektivisering er et konfliktfritt tiltak som vil kunne redusere strømbehovet og frigjøre kapasitet fra strømnettet, særlig i de kalde periodene om vinteren når kraftnettet er mest belastet. Solceller på tak kan bidra mye til strømproduksjon om våren og sommeren, men ikke når behovet er på sitt høyeste.
Systemsmart energibruk
Fjernvarme tillater energieffektivisering på systemnivå ved å utnytte energikilder som ellers ville gått til spille, for å dekke oppvarmingsbehovet til bygninger. Slike kilder kan være overskuddsvarme fra industri, datasentre, kloakk eller varme produsert ved destruering av restavfall. Dette kaller vi for systemsmart energibruk.
Fjernvarme er best egnet i byer og områder med tett bebyggelse. I distriktene og i områder hvor utvikling av fjernvarme ellers er kostbart, vil varmepumper være et viktig tiltak. Varmepumper er også mer effektive når de kombineres med et vannbårent varmesystem, som opererer ved lavere temperatur. Den mest utbredte typen varmepumpe er luft-til-luft varmepumpen, som bruker uteluft som varmekilde og avgir varmen direkte til inneluften. Denne typen varmepumpe vil også ha høyest strømforbruk når det er kaldt ute.
Stort reduksjonspotensiale
Vi har i forskningssentret for nullutslippsnabolag, FME ZEN, studert potensialet for redusert strømforbruk ved å kombinere ambisiøse energieffektiviseringstiltak sammen med maksimal bruk av fjernvarme i tett bebodde områder og varmepumper i områder med lavere beboertetthet. Studien viser at denne kombinasjonen kan redusere det årlige strømforbruket til bygninger med opptil 17 TWh årlig. Dette tilsvarer 14 prosent av det årlige strømforbruket i Norge i 2022. Reduksjonspotensialet er størst om vinteren når nettet er høyest belastet.
Den pågående elektrifiseringen har skapt enormt press for økt utbygging av fornybar kraftproduksjon og overføringskapasitet i strømnettet. Slik utbygging tar tid og er kostnadskrevende, og fører til omfattende naturinngrep. Disse inngrepene kan delvis unngås ved bedre utnyttelse av eksisterende energiressurser, gjennom energieffektivisering, vannbårne varmesystemer og fjernvarme. La oss tenke systemsmart – før det er for sent.
FAKTA
Fjern- og nærvarme
- Kollektiv varmeforsyning til en gruppe bygninger, nabolag eller ny gjennom sirkulering av varmtvann i et rørnettverk under bakken
- Vanligste varmekildene i Norge er varme fra destruering av restavfall, industriell spillvarme, biomasse, varmepumper og elkjeler (fjernkontrollen.no/)
- Gir muligheten til å utnytte spillvarme fra for eksempel datasentre, kloakk eller industri til oppvarming av bygg
FME ZEN – Forskningssentret for Nullutslippslabolag
- Ett åtteårig forskningssenter som har sett på hvordan man utvikler og drifter nabolag med lavest mulig klimafotavtrykk
- Arbeider med ulike piloter i bl.a. Oslo, Elverum, Trondheim og Bodø
- Målet er å skape fremtidige byer og lokalsamfunn som har optimal energibruk, og er gode steder for mennesker å leve og jobbe i.
- Les mer på fmezen.no