CAIR og Anzyz Technologies har skapt teknologien som bekjemper fake news mer nøyaktig enn noensinne – takket være kunstig intelligens. Systemet håndterer alle språk, og er ti prosent mer effektiv en Googles Fake News-teknologi. Nå er det snart klart for lansering, og ledelsen i Anzyz tror teknologien kan gå til mediehus verden over.
– Fake news, feilinformasjon, eller desinformasjon er blitt en viktig tematikk de siste årene – og det blir stadig viktigere, sier Ole-Christoffer Granmo, professor og leder for Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) ved Universitetet i Agder (UiA), samt Chief Information Officer hos Anzyz.
Anzyz er et selskap som spesialiserer seg innen utvikling av kunstig intelligens, og ble dannet på bakgrunn av Granmos unike selvlærende algoritme for språkforståelse. Frembruddet og oppblomstringen av falske nyheter har også alvorlige ringvirkninger, fortsetter han.
– Dette er blitt en stor trussel mot både demokrati og journalistikk. Falske nyheter kan føre til at folk tar feil valg, det påvirker hvordan folk stemmer, og det kan gi feil oppfatning av virkeligheten.
Ole-Christoffer Granmo
Professor og leder for Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) ved UiA, samt Chief Information Officer hos Anzyz
Ødeleggende for journalistikken
I tillegg kan fake news føre til at folk begynner å få mistillit til media, påpeker han.
– Man begynner å tvile på om det man leser er riktig, og det er skadelig for troverdig journalistikk.
Denne tvilen er ikke ubegrunnet, da tall fra Statista viser at 51 prosent av globale forbrukere har sett falske nyheter på TV. Tallet for falske nyheter på medier i trykk er 44 prosent. Faren med fake news er at det kan brukes bevisst for å oppnå politiske mål, advarer Granmo.
– Russland er et eksempel på en politisk aktør som har hatt egne kampanjer for å påvirke opinionen i det internasjonale samfunnet. Ved presidentvalget i USA var det også mye problemer knyttet til spredningen av fake news. Det var skremmende å se hvor vanskelig det var for befolkningen å få korrekt informasjon.
Denne utviklingen kan dels sees i sammenheng med veksten av sosiale medier, hvor innlegg, artikler og opplysninger kan deles ukritisk.
– Men hvordan kan vi skjerme oss fra falske nyheter?
– Det er utrolig utfordrende å forsvare seg mot dette. Det er veldig lett å generere falske nyheter i dag, og det er meget store mengder misinformasjon i omløp, forklarer Granmo.
For å hanskes med dette har det dukket opp flere tjenester for faktasjekking, som kontinuerlig evaluerer nyhetssaker for kredibilitet.
Faktasjekkingtjenester
– Mange av disse er drevet av manuelt arbeid, hvor mennesker leser gjennom nyheter og klassifiserer hva som er riktig og falskt. Det er en enormt stor jobb, og utfordrende arbeidsmengder, så tjenestene makter ikke å gå gjennom alt som dukker opp.
Løsningen, beskriver Granmo, er å ta i bruk kunstig intelligens som kan automatisere denne jobben. Og det er akkurat dette Anzyz nå har jobbet med i samarbeid med Sintef. Stipendiat Bimal Bhattarai har hatt hendene på rattet, og han har utviklet et nytt system med rekordstor nøyaktighet, ifølge Granmo.
Bimal Bhattara
Stipendiaten med ansvar for utviklingen.
– Kongstanken bak et slikt system er at brukere kan sende inn en nyhetssak til en tjeneste på nett, og få umiddelbart svar på om saken er ekte eller falsk.
Tidligere har automatiske systemer hatt vansker med språklige variasjoner i tekstene, beskriver Granmo.
– Språk gjør det utfordrende å gjøre treffsikre analyser, men Bimal har utviklet en helt ny metode innen språkforståelse.
Lærer fra erfaring
Systemet baserer seg også på innlæring fra allerede kategoriserte nyhetssaker fra andre, manuelle faktasjekkingtjenester.
– Det ser eksempler på falske og ekte saker, og lærer seg å se forskjell. Hvis systemet blir eksponert for et stort antall eksempler, blir den i stand til å gjøre dette automatisk senere. Dette kalles maskinlæring.
Denne læringen foregår kontinuerlig, forklarer professoren videre.
– Fake news er i stadig endring, og vi må ha en fast strøm av eksempler som allerede er faktasjekket, som et faglig påfyll.
Med denne læringsbakgrunnen skal programmet deretter klassifisere nye nyheter som det aldri har sett før. Nøyaktigheten ligger nå på rundt 89 prosent, sier Granmo stolt.
– Dette gjelder nøyaktighet for nyheter programmet aldri har sett tidligere.
Resultatene fra nøyaktighets-testene er til og med høyere enn hos Googles egne tjenester, som foreløpig ligger ti prosent bak programmet til Anzyz.
– Kunstig intelligens stiller meget høye krav om nøyaktighet, da feil slår ut begge veier.
Dette vil si at programmet fanger opp flere av de falske nyhetene, men at det også kommer færre falske alarmer.
Mindre ressurser og kostnader
Granmo beskriver at detektering av misinformasjon er et komplisert arbeid, og handler om forståelse av språk, tematikk, argumentasjon, og andre parametere i teksten. Det er derfor ekstra positivt at det nye programmet er mindre ressurskrevende og mer kostnadseffektivt enn eksisterende systemer som benytter kunstig intelligens til lignende oppgaver. I tillegg kan det håndtere alle språk.
– Programmet bruker logikk til å utvikle seg selv, i motsetning til andre tjenester som krever tusenvis av dollar i investeringer til innlæring.
I tillegg ønsker Anzyz at programmet skal være helt transparent, så brukere og utviklere har full kontroll på hvilken informasjon som er innlært i systemet. Granmo tror kunstig intelligens er kommet for å bli i kampen mot fake news, og han peker allerede på behovet for å avdekke slik misinformasjon i eksempelvis stortingsvalget.
– Det er et meget nyttig verktøy for samfunnet – også internasjonalt.
CEO i Anzyz, Svein Olaf Olsen, ser nemlig et stort globalt marked for å stoppe Fake News.
– I sommer skal vi lage et program – et dashboard – som avisene kan bruke for å stoppe Fake News. Vi har allerede kontaktet Kommunaldepartementet med tanke på å lage et prosjekt med bred sammensetning. Avishusene eller NRK/TV2 vil være særdeles spennende å få med i prosjektet. Det er Stortingsvalg i september, påpeker Olsen.
– Fremtiden for kunstig intelligens er enorm. Områder som vi ikke trodde det var mulig å lage kommersielle produkter til, dukker stadig opp. Vi er heldige som har et helt spesielt samarbeid med Microsoft. De kjenner trendene og behovene, avslutter Svein Olaf Olsen.
Av Morten Risberg