Home » Bedriftens samfunnsansvar » Bedriftenes samfunnsansvar i endring
økonomisk støtte

Bedriftenes samfunnsansvar i endring

Siri Nodland
Siri Nodland
Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd og styremedlem i Sponsor- og eventforeningen. Foto: Ole Jacob Raste

Pro-bono timer er ikke nok alene. Næringslivets økonomiske støtte fortsatt nødvendig.

Norske bedrifter finner stadig nye veier for å vise sitt samfunnsansvar enn den tradisjonelle sponsingen til ideelle organisasjoner.

Hva er grunnen til dette? Er oppfatningen av hva som er bedrifters samfunnsansvar endret? Går pengene til miljø og integreringstiltak, snarere enn det å gi støtte til ideell sektor? Vi kan spekulere i om det skyldes nytt fokus og mindre frie midler i budsjettene, eller om det er en effekt av nåværende skattefradragsordning. Kanskje man tror at kompetanseoverføring i seg selv er nok?

OBOS – mot strømmen

Noen få gjør det andre ikke gjør. OBOS er et godt eksempel på dette. I sin strategi skriver OBOS at inntil ti prosent av overskuddet skal gå tilbake til samfunnet. De støtter både idrett, kultur og ideelle organisasjoner. Her går OBOS inn med tradisjonelle sponsoravtaler, men har samtidig innovative tanker om aktivisering. De krysser også avtalene på tvers. Et godt eksempel på dette er da Kirkens Bymisjon hadde TV-aksjonen i fjor, der skuespillere av avtalepartner Rogaland Teater skaffet bøssebærere til aksjonsdagen.

OBOS har også egne aktiviteter der billettinntektene går til ideelle formål. Her kan organisasjoner og sosiale entreprenører søke støtte til egne prosjekter og tiltak. Dette er en ny måte å vise samfunnsansvar på, og er et eksempel til etterfølgelse.

Sørg for riktig match og innhold

Når du velger deg en partner, sørg for at det er en god match. Felles strategiske tanker vil føre til at man unngår omdømmeproblematikk for partene. En annen viktig nøkkel til suksess for samarbeidet er intern forankring hos begge parter.

Nylig inngikk Redd Barna en avtale med Advokatfirmaet Wiersholm. Avtalen er basert på felles mål om barns rettigheter. Det fine med denne avtalen er at den er langsiktig og inneholder elementer av økonomisk støtte til organisasjonen, men også kompetanseoverføring. Kompetanseoverføringen går begge veier. Redd Barna har mye å lære bort om barns rettigheter, og Wiersholm om juridiske rettigheter.

Trenden for næringslivssamarbeid i dag er å tilby kompetanse fremfor økonomisk støtte. Problemet er at det trengs økonomiske midler for å pushe fremgang hos organisasjonene. En oppfordring til bedrifter er å følge sporene til OBOS og Wiersholm der man tilbyr begge deler. Kompetanse er bra, men ikke alene.

Av Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd og styremedlem i Sponsor- og eventforeningen

Next article