Befolkningsveksten vil tvinge frem radikale grep, og noen er allerede godt i gang med grønn og sunn byutvikling for fremtiden.
– Vi må redefinere måten vi lever på, for eksempel med delingskonsepter og rimelige boligløsninger. Gjør vi ikke det, er vi ikke lenger bærekraftige. Urbanistene kan hjelpe planleggerne til å se byutvikling med nye øyne, og der kommer de forskjellige delingsmodellene til å stå sentralt, mener Diana Cruz, som leder arbeidet med urbanisme i Nordic – Office of Architecture.
Diana Cruz
Leder for urbanisme i Nordic – Office of Architecture
Det kan dreie seg om funksjoner som felles vaskeri, felleskjøkken, arealer med leker, trenings- og rekreasjonsrom.
– Jeg tror vi står ved et sosialt veiskille, der deling handler mer om boligtypologier. Alle eldes, så alle vil tjene på flere generasjoner i husholdningene og studier viser at både de eldre og de yngre kan lære sammen og utveksle kunnskap og informasjon, og det vil forbedre deres sosiale tilknytning og helse. Da behøver vi ikke flere sett av de samme fasilitetene, nå er det på tide å starte å dele, forteller hun.
Grønn mobilitet
– Jeg har alltid likt å betrakte byer som økosystemer. Dette fikk meg til å se nærmere på helseaspektene ved byutvikling, og hvordan veiene symboliserer blodomløpet. Når noe får innvirkning på helsen din, gjør du noe med det, så dette gjelder også byene.
– I arbeidet tar vi både sosiale, økonomiske og miljømessige hensyn, og det gjelder å finne den rette balansen.
– Hvis innbyggerne får friere ferdsel og god samhandling, øker også livskvaliteten. Plasserer vi mennesker og deres behov i sentrum av våre byer og nabolag, muliggjør vi bevegelse til fots, forklarer Cruz.
– Når vi forstår folks hverdag, kan vi planlegge i henhold til bevegelsesmønstre, funksjoner de trenger, og hva de kan dele. Vi går i tett dialog med innbyggerne, slik at vi får skreddersydd prosjektene etter deres behov.
Sosial interaksjon
– Jeg får ikke understreket folks behov for sosial interaksjon nok. Dette er svært viktig for mental helse. Under pandemien utarbeidet vi en ny byplan for Ulsteinvik, som skulle leve opp til FNs bærekraftmål.
– Der fokuserte vi på sosial interaksjon og aktive byrom, slik at innbyggerne kunne forholde seg bedre til hverandre og dyrke den lokale identiteten.
– Byenes fremtid avgjøres også av at vi navigerer sunnere. Det er selvfølgelig viktig å redusere luft- og støyforurensningen, men grønn mobilitet handler også om folkehelsen. Det må bli enklere å sykle eller gå. Det har også betydning for den økonomiske veksten og er bra for planeten.
– Under arbeidet med Ulsteinvik så vi at selv de yngste aldersgruppene foretrekker bil. Det var spennende å samarbeide med kommunen om fortetting, men også om forbedring av kollektivtrafikken, for CO2-utslippene må ned og folk blir nødt til å tenke nytt om egen mobilitet.
Les mer om prosjektet i Ulsteinvik her.
Økovennlige materialer
– Vi må være bevisste på konstruksjons- og materialvalg, så i stedet for betong, ser vi at økovennlige og resirkulerte materialer tas mer i bruk, og nye fibre er under utprøving. Det er også viktig å ta vare på eldre bygninger – noen ganger kan hele strukturer gjenbrukes.
– Hvis vi stadig skroter og begynner fra grunnen, skader vi klimaet. Vi er veldig opptatt av å bygge moduler som lett kan tilpasses forskjellige alders- og brukergrupper, også ved at antallet moduler kan økes og reduseres i takt med ulike livs- og familiesituasjoner, men vi må ikke glemme estetikken.
– Det kan være fristende å bruke ensartet utforming av modulene, men det blir jo ikke pent om alt er likt. Sammen med bærekraftig materialbruk, tror jeg vakre bygninger vil bidra til en bedre fremtid. Hvor mennesker trives, øker livskvaliteten. Dette har vi fokusert spesielt på i Rosenkrantz gate i Sarpsborg, der kommunen vil transformere stasjonsområdet til et levende bysentrum. Vi ville gi innbyggerne en god opplevelse av å ferdes i gaten, så vi integrerte naturelementer, aktive gateplan og grønn mobilitet. Det er også viktig at slike prosjekter tilpasses lokale værforhold.
– Derfor er det vanskelig å fremheve ett spesielt prosjekt, for de er alle unike, basert på svært ulike forutsetninger. Bygger vi likt overalt, bygger vi feil.
Nordic — Office of Architectures mål er å bygge et mer bærekraftig samfunn gjennom arkitektur som transformerer, inspirerer og fremhever miljøene vi lever i.
Av Jarle Petterson