Veksten i norsk eksport var på nesten syv prosent i fjor, og generelt sett er situasjonen i den norske industrien preget av optimisme. Men vi har en stor industrisektor med mange bransjer og derfor er konjunkturene i de ulike bransjene forskjellige.
Oljeservicenæringen er eksempel på en industri som, etter noen tunge år, går veldig godt nå. Skipsverftene derimot, står foran store utfordringer. De hadde veldig gode tider før oljeprisen falt for noen år siden, da bygde de mange oljeservicefartøyer til olje- og gassektoren. Dette markedet forsvant nesten helt, og derfor er de nå inne i en tid med omstilling. De søker etter markeder hvor de kan dekke nye behov, og blant annet har flere av våre skipsverft lyktes å få kontrakter på bygging av cruiseskip og ekspedisjonsfartøyer. Dette er en viktig omstilling som krever mye ressurser.
Store eksportinntekter
I Norge er det eksportinntektene fra olje- og gassektoren, industrien og sjømatnæringen som er de viktigste. Norsk industris andel er 40 prosent av landets totale eksportinntekter og er derfor uhyre viktig for økonomien vår.
Med en eksportorientert industri, er vi helt avhengige av at det finnes kjøpekraft i andre land. Derfor er utviklingen i den internasjonale økonomien viktig for oss. Handelskrig, mer proteksjonisme og mindre frihandel er veldig utfordrende og vi følger nøye med på hvordan utviklingen i handelskrigen mellom USA og Kina utvikler seg. Foreløpig ser det forholdsvis bra ut og derfor regner vi med at eksporten også i år vil øke med cirka seks prosent, men spenningen mellom partene og usikkerheten er fortsatt stor.
Endring kan skape ustabilitet
Den hjemlige politiske debatten om en sluttdato for utvinning av olje og gass på norsk sokkel er en diskusjon som bekymrer store deler av industrien. Vi er inne i en omstillingsperiode der hele verden skal bli grønnere og mer klimaorientert. Det er bra, men vi må også være klar over at det kan skapes rom for politisk ustabilitet i en slik fase.
Kronekursen er nå historisk lav. Det er i utgangspunktet bra, siden det gir en veldig god drahjelp for norsk eksportindustri. Problemet er imidlertid at kronekursen er uforutsigbar, og at vi ikke kan basere oss på at den vil være like lav fremover. Derfor er det viktig at industrien også forbereder seg på å gjøre de nødvendige grepene som kanskje må til den dagen kronekursen styrker seg.
Store muligheter for norsk industri
Vi har laget et veikart for de ulike industribransjene i Norge og egentlig peker alle piler oppover. Industrien i Norge produserer varer og tjenester som verden har behov for og etterspør. Derfor er mulighetene vi har for å videreutvikle norsk industri enorme. Både designindustrien og møbelindustrien vår gjør det bra, og de er gode bransjeeksempler på at norsk industri er i stand til å konkurrere når rammebetingelsene er forutsigbare.
Fremtidens industri vil bestå av de bedriftene som lykkes best med digitalisering og klarer å ta i bruk ny produksjonsteknologi. Sammen med regjeringen har vi innledet et samarbeid om hvordan vi skal legge til rette slik at industrien i Norge skal klare å digitalisere og ta i bruk de nye teknologiene raskest mulig. Digitaliseringen gjelder ikke bare selve produksjonen. Dette handler også om å utvikle nye forretningsmodeller, hvordan ting designes og om hvordan prosesser kan gjøres smartere og mer effektive.
Nylig mottok vi resultatene fra en Sintefundersøkelse. Rapporten peker på en av de viktigste årsakene til at bedrifter her hjemme kan digitalisere raskt uten at det skaper konflikter med de ansatte. Svaret ligger i «den norske modellen»; at de ansatte involveres tidlig i åpne prosesser, og at de gis anledning til å teste ut ny teknologi for å bli bedre kjent med den.
Dette er årsaken til at mange av våre medlemmer kan legge om produksjonen sin med digitale verktøy raskt – uten at det skaper konflikt. Skepsisen til ny teknologi er mye større blant ansatte i mange andre land, hvor de ser på ny teknologi som en trussel mot egen arbeidsplass, enn her hjemme. Tilliten vi har mellom ledelse og ansatte, den korte veien mellom «gutta på gølvet» og direktøren, bidrar til å skape en dynamikk som setter oss i stand til rask omstilling. Dette er en av de viktige bærebjelkene for utviklingen av fremtidens industri.
Av: Stein Øyvind Lier-Hansen. Han har vært administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Norsk Industri siden starten i 2006. Tidligere har han blant annet vært politiker, statssekretær i Miljøverndepartmentet og administrerende direktør i Prosessindustriens Landsforening.