Skip to main content
Home » Fremtidens vann og avløp » Politikerne snakker om bærekraft, men ingen tar regningen
Sponset

Bærekraft er mer enn luften vi puster inn. Det handler også om å ivareta samfunnskritisk infrastruktur som vannforsyning. Men det vil ingen betale for.

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet brukes det i Norge over 500 milliarder kroner årlig på offentlige anskaffelser. Når lokalpolitikere vurderer anbud, har de vanligvis bare ett eneste tildelingskriterium: Pris! Det står i direkte motstrid til føringene i Lov om offentlige anskaffelser om at det skal tas miljøhensyn.

Det måtte en pandemi til

Ulefoss og Kongsberg-bedriften Ulefos leverer rørdeler, ventiler, kumlokk og andre støpte komponenter til Norges vann- og avløpsnett.

– Under koronapandemien hadde norske aktører en god omsetning, fordi de utenlandske konkurrentene fikk problemer med å levere, sier Kristian Drolsum, produktsjef i Ulefos.

Pandemien viste hvor viktig det er å ha norske aktører som kan levere komponenter til samfunnskritisk infrastruktur. Skal norsk industri være forberedt på å levere under en internasjonal krise, må den også levere når det ikke er krise.

Vannforsyning, en samfunnskritisk infrastruktur

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har definert leverandører av komponenter til vann og avløpsnettet som samfunnskritisk virksomhet.

– Svikter avløpsnettet i Oslo, må vi bære ut avføringen vår i poser, og det kan være snakk om 120 tonn hver dag, forklarer Drolsum.

Verdensomspennende miljøforandringer øker presset på avløpsnettet. Norsk klima er fra før av særlig utfordrende. Derfor er spisskompetanse med kunnskap om norske forhold viktig.

Kortreist er mest bærekraftig

Å sende støpejernsprodukter fra Kina til Norge gir CO2-utstlipp som ligger mer enn 13 ganger høyere enn om vi hadde benyttet en norsk leverandør, ifølge den Svenske Gjuteriföreningen.

Lasse Enger-Larsen, salgs- og markedsdirektør i Ulefos, spør om vi som samfunn har råd til å gjøre oss avhengig av leveranser fra lavkostland.

– Det blir vanskelig å levere et bærekraftig kvalitetsprodukt når det eneste tildelingskriteriet er pris. Norske kommuner er for dårlige til å se det totale bildet med tanke på samfunnsøkonomi, miljø og bærekraft, sier Enger-Larsen.

Stor gevinst til lokalsamfunnet

Den samfunnsøkonomiske gevinsten med å støtte opp under norsk industri er betydelig. I følge DNBs ringvirkningskalkulator gir fire av de største norskproduserende leverandørene av komponenter til vann og avløpsnettet et bidrag til samfunnet på 270 milioner kroner årlig. De skaper 421 arbeidsplasser hos andre arbeidsgivere, og øker kjøpekraften i lokalmiljøet med 366 millioner kroner.

– Norske produkter koster litt mer, men summa summarum koster det mindre å ta bærekrafthensyn, sier Kristian Drolsum.

– En stor del av investeringen går rett tilbake til samfunnet i form av arbeidsplasser og skatter og avgifter.

Festtaler som ikke forplikter

Bærekraft og miljøhensyn hører festtalene til, men dessverre stopper det oftest der. Vannet som flyter under føttene våre gjør seg dårligere i festtaler enn vakre veier og bygninger. Men uten det stopper Norge.

Les mer om Ulefos her!

Av Christian Geelmuyden

Next article