Hvem har ikke ergret seg over uoverkommelige grøfter i landskap og gater, når rør erstattes eller nye legges? Skandinavisk kommunalteknikks trykkavløps-systemer gjør slike problemer, med flere, til en ergrelse fra en svunnen tid.
Tradisjonelt har hellingen i landskapet vært avgjørende, men med trykkavløp kan kilden befinne seg lavere enn – og langt unna – destinasjonen.
– Økonomisk er det mye å hente, siden trykkavløp ikke krever like mye graving, ettersom du ikke trenger fall. Men på toppen av besparelsene, har vi store miljøgevinster ved å bruke trykkavløp, forteller Erik Stensrud, leder for SKT i Norge.
– Har du et hus som skal bytte fra renseløsning til avløp, i skogen eller ved dyrket mark, kan du velge å bore eller grave en grunn grøft, i stedet for å hente inn tungt maskineri. Og med tett sveiset trykkavløp har du alltid kontroll på massene. Med trykkavløp er heller ikke nærhet til renseanlegg noen forutsetning.
Varmekabler og isolasjon
– Enkelt forklart er rør fra bygninger knyttet til en kum med pumpe, som pumper over distanser på inntil fem–seks kilometer, og opp 50–70 høydemeter, om nødvendig, fortsetter han, og understreker kommunenes miljøgevinst ved å håndtere avløpsmassene i egne renseanlegg. Systemet kan være isolert og med varmekabel, slik at både pumper og rør faktisk kan ligge grunt eller oppå bakken – uten frostproblemer.
Han peker også på at kommunene kan ha mye å hente på å legge egne trykkledninger, som driftes av husstandenes pumper langs linjen, knyttet opp mot kommunal pumpestasjon eller renseanlegg.
– På denne måten kan man koble til spredt bebyggelse, som historisk har vært henvist til egne avløps-løsninger, men også i byene har dette mye for seg. På opparbeidet grunn holder det gjerne med små grøfter, mens en annen løsning er styrt boring under bakkenivå, altså helt uten graveaktivitet. Vi har sett at dette også har hatt mye for seg på dyrket mark, som skånes ved denne metoden.
Av Jarle Petterson