Nesten 80 km med veg- og jernbanetunneler og 11 millioner kubikkmeter masser krever nye løsninger for fellesprosjektet Arna–Stanghelle ved Bergen. På geologikonferansen Fundament i Trondheim 12-13.februar 2026, får du høre mer om hvordan massehåndtering kan gjøres mer effektivt og miljøvennlig.
Kutter 700 lastebiltransporter daglig
På Fundament vil prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad, dele fra planleggingen og gjennomføringen av Arna–Stanghelle.
– Denne løsningen for massehåndtering er helt ny. Bygging av til sammen 80 km med veg- og jernbanetunneler betyr mye overskuddstein som vi må frakte bort og deponere. Det vanlige er å frakte steinen på veg, men med disse anleggstunnelene og sjaktene unngår vi rundt 700 lastebiler med stein daglig på E16 i mange år framover. Det gir mindre støv, støy og utslipp fra transport, og bedre framkommelighet på dagens veg i byggefasen, beskriver Erstad på Statens vegvesens nettsider.
Se video fra Statens vegvesen om massehåndtering i Fellesprosjektet Arna-Stanghelle. Videoen viser hvordan prosjektet skal deponere overskuddsmasser fra tunneldriving via sjakter ned i Sørfjorden.
– En utfordring i bygg-og anleggsprosjekter
Håndtering av masser er ikke bare viktig i store prosjekt. Å bruke mest mulig av det som tas opp av bakken kan i mange sammenhenger gi mindre miljøbelastning og reduserte kostnader.
Økt bruk av gravemasser og sprengte steinmasser blir svært viktig i framtiden.
I forskningsprosjektet «Sirkulær Masseforvaltning», påpekes flere faktorer som forutsetning for best mulig massehåndtering:
- Geologisk kartlegging tidlig i prosjektene
- Krav til massehåndteringsplaner
- Reduserte transportdistanser
- Tilrettelegging av arealer til mellomlagring og prosessering
– Best mulig bruk av masser forutsetter god kunnskap om bergartenes egenskaper. Vi må ha et estimat for hvor mye av hva som dukker opp når og hvor. Det finnes ingen nasjonale krav til tidligfase-kartlegging eller massehåndteringsplaner som innebærer vurdering av materialets egnethet til alternative bruksformål, sier NGU-forsker Mark Simoni.
Mark Simoni
Forsker, NGU
– Mangel på dokumentasjon på massens egenskaper, utilstrekkelig tilrettelegging av offentlig finansierte data som samles inn av de ulike aktørene, og ikke sist dårlig samordning på tvers av prosjekter fører til at det deponeres mye materiale som egentlig kunne ha vært brukt som ressurser, legger han til.
Fra retningslinjer til konkret praksis i kommuner
På Fundament snakker seniorrådgiver fra SWECO, Elisabeth Gammelsæter, om forvaltning av overskuddsmasser, og viser hvordan samarbeid mellom fagmiljøer, entreprenører og myndigheter kan skape nye verdier.
Som et godt eksempel for hvordan forvaltningen jobber med å iverksette massehåndteringsplaner i praksis, forteller Anne Stensland, fylkesgeolog i Rogaland fylkeskommune, om planlegging på regionalt nivå.
– Vi fra NGU ønsker å sette søkelys på hvorfor og hvordan geologiske data kan bidra til at ressurser brukes mest mulig bærekraftig. Sjekk gjerne ut programmet og meld deg på, sier avdelingsdirektør for kartlegging og analyse ved NGU, Kari Aslaksen Aasly.
Kari Aslaksen Aasly
Avdelingsdirektør for kartlegging og analyse ved NGU
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den.
Les mer på ngu.no
