Fremtiden er her. I Stanley Kubricks 2001: En romodyssé hopper filmen fra menneskehetens apestadier direkte til romalder og menneskehetens ferd til Jupiter, uten å skildre tiden imellom.
Covid19 har nærmest hatt samme effekt på store deler av arbeidslivet. Hvordan kan vi unngå å føle oss som apekatter plassert i et romskip, og i stedet ta styringen over både retningen og samspillet mellom menneske og maskin om bord i romfergen?
Fra en mars-dag til neste endret premissene for arbeidslivet seg. Selskapene som hadde jobbet frem en kultur for sterk digital samhandling hadde en enklere oppgave i overgangen. Tilsvarende hadde arbeidstakerne som var komfortable med å ta i bruk nye verktøy gjerne en mindre drastisk overgang til ny arbeidshverdag hjemme.
Effektiv på hjemmekontor
En undersøkelse blant våre 200 største medlemsbedrifter viste at 83 prosent opplevde at produktiviteten hadde vært like god eller bedre ved å arbeide hjemmefra under koronakrisen. 71 prosent mente at digitale møter ville effektivisere arbeidshverdagen fremover.
Dette er virksomheter i kunnskaps- og teknologinæringslivet som er attraktive arbeidsplasser med høyt utdanningsnivå, generelt godt betalte jobber og høy grad av teknologibruk i arbeidet og digitalisering av forretningen.
Gode digitale ferdigheter
I det store bildet har disse selskapene klart seg bra i en krevende situasjon. Det er det på ingen måte gitt at er situasjonen for norsk arbeidsliv som sådan. Abelias omstillingsbarometer i 2020 viste nok en gang god breddekompetanse og grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen.
Samtidig faller vi, relativt til andre land, på adopsjon av ny teknologi og vi har en liten IKT-sektor til å støtte oss i endringene. I tillegg er vi blant de landene med aller dårligst tilgang på digital spisskompetanse.
Krever nye verktøy
Alle er på Teams eller Zoom. Det er bra, det gir både produktivitetsgevinster og klimagevinster. Men, dette er kun et første steg i digitaliseringen. Neste steg krever mer dyptgående digital kompetanse, og det krever nye personlige omstillingsprosesser og nye verktøy.
Automatisering av stadig mer kognitivt krevende oppgaver brer om seg. En rekke erfaringer viser derimot at de største effektene ligger hvor vi kan kombinere menneskelig domenekunnskap med teknologiens kraft. Skal vi klare å skape disse synergiene trenger vi spisskompetanse for å bygge teknologien, og domenekunnskapen for å forstå bruksområdene.
Arbeidslivet anno februar 2020 fremstår i ettertid som en periode preget av menneskehetens underutviklede bruk av digitale samhandlingsverktøy. Når vi setter oss ned foran datamaskinen på hjemmekontoret er vi er alle apekatter i et romskip. Også i 2021 vil vårt viktigste verktøy være kombinasjonen av teknologien og vår evne til å tilegne oss ny kunnskap – og å bruke det til å utvikle oss.
Tekst: Kjetil Thorvik Brun, Leder teknologi og digitalisering i Abelia