Transportsektoren virker å bli elektrifisert med batterier eller hydrogen – alt fra personbiler, busser og lastebiler, til tog, skipsfart, og til og med luftfart. Men er dette gjennomførbart?
Det korte svaret er ja. At elektrifisering av personbiler er mulig
fremstår nå åpenbart for alle i Norge. I februar feiret Elbilforeningen
at ti prosent av bilparken er rene elbiler. Snart vil dette bli et
åpenbart valg i resten av verden også – og fortere enn mange er klar
over og forberedt på. Elbiler forventes å bli billigere enn fossilbiler
uten subsidier i løpet av 2020-tallet. De er i tillegg mer
energieffektive og krever mindre vedlikehold. Og når elbilene først er
billigere å kjøpe og bruke, vil endringer kunne gå fortere enn mange
prognoser tilsier.
Krever omlegging
Innen tung- og langtransport, ser vi at hydrogen-elektriske lastebiler, ferjer og hurtigbåter også er gode løsninger, og at hydrogenet til disse i stor grad kan komme fra elektrolyse som bruker grønn strøm til å splitte vannmolekyler. Hydrogen fra naturgass vil også kunne spille en rolle, forutsatt at CO2en fanges og pumpes ned i bakken igjen. Innenfor shipping med lange seilinger kan dette hydrogenet bindes med nitrogen fra lufta som ammoniakk. Uansett om hydrogenet brukes direkte eller videreforedles, vil det gi CO2-fritt drivstoff til alle transportsegmenter, med opprinnelse i fornybar elektrisitet.
Elektrifisering krever en vesentlig omlegging av kraftsystemet i mange land – både omlegging til fornybar produksjon og forbedringer i kraftnettet. Oppsiden er at et kraftsystem som muliggjør elektrifisering vil skape enda større samfunnsnytte og verdier enn tidligere. I Norge er den nødvendige kraften for å elektrifisere transportsektoren i stor grad tilgjengelig allerede, mens det i en rekke andre land er nødvendig med en omfattende omlegging fra fossil til fornybar energiforsyning. Heldigvis er trendene for sol og vind så sterke at disse teknologiene i de fleste land allerede er billigere enn ny fossil kraftproduksjon – eller de blir det i løpet av få år.
Et foregangsland
Også strømnettet nasjonalt og lokalt må oppgraderes. Selv om det betyr store investeringer og oppgraderinger av nettanlegg, vil det føre til betydelige utslippsreduksjoner og redusert lokal luftforurensing. Ladeinfrastruktur må også bygges, og mange aktører er allerede aktive i det voksende norske lademarkedet. Norge ses på som et foregangsland, og det er viktig at vi viser verden at også lademarkedet kan drives kommersielt, med begrensede subsidier.
I fremtiden må kraftsystemet styres på en ny og smartere måte. Tyskland og UK er allerede langt framme, og aktiv styring av vindmøller og solcelleparker bidrar til å holde kraftsystemet og strømfrekvensen i balanse. Samme smarte kontroll vil vi få på ladebokser og oppvarming i våre boliger og kontorer, samt i industri og fremtidige elektrolyseanlegg som produserer hydrogen. Da vil kraftsystemet kunne balanseres på en måte vi ikke makter i dag. Det skaper muligheter for å bygge et bærekraftig samfunn og lønnsomme virksomheter. Samtidig vil økt bruk av fornybar kraft og elektrifisering ta verden langt på vei mot togradersmålet. Prisen for og konsekvensene av å begrense klimagassutslippene er håndterlige, og i alle fall langt billigere enn å ikke foreta seg noe.
Av Bjørn Holsen