Lyden fra en syngende svarttrost, herlig barnelatter og måkeskrik møtte oss da vi ankom Hvervenbukta en torsdag morgen. Mennesker i oransje vester beveget seg målbevisst som små mosaikkbrikker mot det vårgrønne. Bymiljøetaten i Oslo kommune var i gang sin Vårrusken-aksjon, og nå er det Strandrusken og livet i Oslofjorden det gjelder.
I ett av mange tiltak for om mulig å få Oslofjorden friskmeldt og torsken tilbake, har Bymiljøetaten i Oslo kommune satt inn betydelige ressurser på elverydding og strandrydding. Vel vitende om at det er fra landsiden det meste av forurensningen i fjorden stammer fra.
Flere elver
Foruten strender er Akerselva og Alnaelva viktige områder som det ryddes ved hvert år. Bare langs Alnaelva ble det samlet inn tre tonn søppel på fire timer i fjor. En del tungt industrielt avfall, men også mye ble hentet for hånd. Denne torsdagen var både lokale skoleelever, studenter fra NMBU på Ås, representant for Oslofjordens Friluftsråd fra bydel Søndre Nordstrand og Oslo elveforum blant de som deltok på strandryddingen i Hvervenbukta.
Ruskengeneral Jenny Krohn kan fortelle at samarbeid med de frivillige er helt avgjørende for at Rusken-aksjonene skal lykkes. Slik har det vært i årevis og neste år fyller Rusken 50 år. Det kommer til å bli feiret.
Skape gode holdninger
– Det er viktig at vi stadig mobiliserer. Og at vi er på banen, synlige og aktive, forteller Krohn.
– Da får vi med oss de frivillige. For dette er mer enn bare å rydde. Dette er et lavterskeltilbud til alle, en sosial møteplass hvor mennesker treffes på tvers av alder, kjønn og interesse, og ikke minst er det viktig som læringsarena og som et holdningsskapende tiltak. Vi gjør områder folk bor i vakre, og nå har vi i tillegg oppmerksomheten rettet mot fjorden alle er så glad i.
Divisjonsdirektør Terje Laskemoen i Bymiljøetaten og Ruskengeneral Jenny Krohn.
Foto: Pål Mørk
Krohn ser viktigheten av at kommunen går i bresjen for en aktiv Rusken-innsats. At det legges til rette slik at frivilligheten får det ryddeutstyr og oppmerksomheten som trengs, og at alle aksjoner blir gjennomført på en god og planlagt måte. Da strømmer ryddemannskaper til, og engasjementet holdes oppe.
Ryddingen i Hvervenbukta ble krydret med ulik faglig informasjon, om fjorden, om spøkelsesredskap som er etterlatt på sjøbunnen, og hvor 500 forlatte teiner ble hentet opp fra indre fjord for ett år siden. Oslofjordens Friluftsråd fortalte hva de drev med for å bidra til å få en renere fjord, og det ble understreket at det er felles innsats som gjelder.
Alt starter på land
– Alt starter som sagt på land, og det er et stort område som er med på å forurense fjorden, forteller Krohn.
– Helt fra Røros, Geilo og nord i Gudbrandsdalen er det elveløp og vannsystemer som frakter forurensede masser med seg, og som har sin endestasjon i Oslofjorden. Selv om Rusken bare er ett av mange tiltak, og som kanskje utgjør en dråpe i havet, er det en viktig dråpe. En sigarettsneip, en brukt snus, en liten plastbit, et glasskår er like viktig som de store tingene.
Aksel (10) og Jenny (11) går begge på Ljan skole, og synes det er gøy å være med Rusken-aksjonen. De har plukket opp ølbokser, potetgullposer, flasker og plast, og synes ikke det er greit at noen kaster fra seg søppel på den måten.
– Det er ikke bra for naturen, og både fugler og dyr og vi som bader her kan skade oss, forteller de to skoleelevene alvorlig.
Sammen for en renere by, og ved å involvere nærmiljøene, er stikkord for Krohn og Rusken-aksjonen. I den sammenhengen er også fjorden viktig. Og nå kanskje mer enn noen gang. Divisjonsdirektør Terje Laskemoen i Bymiljøetaten kunne fortelle at Oslofjorden var tilnærmet død for 100 år siden. På 1970-tallet ble folk ble advart mot å bade i fjorden fordi bakterieinnholdet var høyt.
– Men det bedret seg. I dag er økosystemet i ulage, men vannkvaliteten er bra. Med en felles innsats kan vi klare det igjen, og her er Rusken-aksjonene et viktig bidrag, understreker han.
Bli med på Vårrusken 2025!
