Kan havvindparkene ikke «bare» produsere energi, men også mat? Det skal havforskerne teste ut.
– Vi som er vitenskapsfolk har et ansvar for å ikke bare peke på problemene, men også finne løsningene, sier Nils Gunnar Kvamstø. Han er direktør for Havforskningsinstituttet (HI).
Nils Gunnar Kvamstø
Direktør for Havforskningsinstituttet (HI)
Det nye EU-prosjektet OLAMUR er et stjerneeksempel, mener havforskningsdirektøren:
– Her skal forskere fra ulike fag og land finne helt konkrete løsninger i lag.
Store kunnskapsmiljø innenfor havbruk, mattrygghet og bærekraft i teknologihovedstaden Trondheim og havbyen Bergen er på lag, i tillegg til en rekke europeiske partnere fra industri og forskning. SINTEF Ocean, Skarv Technologies AS og Lerøy Seafood Group er med, for å nevne noen – og prosjektet ledes av HI.
Energiproduksjon og bærekraftig mat – som hånd i hanske?
Det store spørsmålet er: Hvordan kan man slå sammen produksjon av energi og bærekraftig mat – og kanskje samtidig gi naturen og økosystemet en «boost»?
Forskerne går konkret til verks, og skal prøve å dyrke tare og blåskjell i tre pilotanlegg i Europa: To eksisterende vindparker til havs, og et oppdrettsanlegg for regnbueørret.
De skal blant annet finne ut:
- Hvordan man helt praktisk kan dyrke mat offshore i utsatte miljø.
- Om tare og skjell kan bidra med karbonlagring og miljøforbedring i havmiljøet rundt.
- Hvilke lover og regler i de ulike landene som kan være byråkratiske hindre i veien.
Og selvsagt. Kan det spises?
– Verden trenger mer mat, og det er stort potensial for å hente ut mer fra havet. Forutsatt at vi spiser mer av «havets grønnsaker» og ikke bare storfisk øverst i næringskjeden, sier forsker Arne Duinker.
Han skal lede den delen av prosjektet som undersøker hvor trygg mat som produseres i vindparker er. Befolkningen kan være urolig for hydraulikkolje eller mikroplast.
– Folk skal ha tillit til at maten de spiser, er trygg. Derfor undersøker vi nøye hva den inneholder, sier Duinker.
Tjuvstart på sameksistens
Pilotanleggene i prosjektet befinner seg i Danmark, Estland og Tyskland. Men løsningene er like relevante i det ganske så ferske havvindlandet Norge.
For vi har en havvindindustri som er i startgropa – og samtidig minkende plass til havbruk langs kysten. Interessekonfliktene melder seg raskt.
– Vi har vært vant til å ha stor boltreplass ved vår langstrakte kyst. Men denne plassen krymper nå raskt. Nå har vi en unik mulighet til å legge til rette for et godt samspill mellom nye havnæringer, samtidig som vi tar vare på våre rene, rike hav sier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø.
Tekst: Stine Hommedal og Erlend A. Lorentzen
