Skip to main content
Home » Vekst i Nord-Norge » Utviklingen av næringslivet må skje på premissene til det lokale samfunnet
Sponset

I Kautokeino er de i gang med et seksårig næringsutviklingsprosjekt hvor de i mye større grad enn vanlig skal se på næringsutvikling og samfunnsutvikling under ett.

Prosjektet har fått navnet Ovddos, det er samisk og betyr fremover. Navnet beskriver godt hvilke ambisjoner kommunen har for den fremtidige utviklingen i Kautokeino. Bakgrunnen for prosjektet var Kautokeino kommunes søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om omstillingsstatus i 2017. Søknaden ble utarbeidet etter en erkjennelse av at kommunen hadde en del sammensatte samfunnsutfordringer, blant annet varig høy arbeidsledighet, stor andel lavinntektsfamilier, og utfordringer i reindriftsnæringen som er hjørnesteinsnæringen i Kautokeino.

– Det regionale omstillingsprogrammet skal bidra til å løse samfunnsutfordringene gjennom næringsutvikling. Samtidig er samfunnsutvikling tatt med som et eget fokusområde, forklarer Ann Catharina Lango, leder av prosjektet i Kautokeino.

ann-catharina-lango

Ann Catharina Lango

Leder av prosjektet i Kautokeino

Skiller seg fra resten av Norge

Kautokeino kommune har gjort en analyse for å se hvor man har utviklingsmuligheter. Innenfor næringslivet avdekket de blant annet store muligheter innenfor samisk reiseliv, digital innovasjon koblet mot samisk kultur og språk, og samiske kulturelle og kreative næringer. Men de fant samtidig ut at man kan ikke utelate samfunnet i en slik prosess, særlig fordi Kautokeino skiller seg litt fra mange andre steder i Norge.

– I utviklings- og samfunnsanalysen, utført av Sintef, ble det avdekket at det er noen underliggende forhold i samfunnet i Kautokeino av mer sosial og kulturell karakter, som tilsa at det var spesielt viktig å hensynta samfunn i næringsutviklingsarbeidet. Derfor er samfunn for første gang satt som et eget innsatsområde i et regionalomstillingsprogram, sier Johannas Skaar, spesialrådgiver fra Innovasjon Norge for regional omstilling.

– Dette handler om at man bygger på de verdiene som samfunnet har, fokuserer på styrkene, og samtidig erkjenner og aksepterer at vi har andre levemåter og en annerledes kultur, forklarer Lango.

For eksempel er det uenighet om hvordan lavinntekt påvirker det samiske samfunnet. Årsaken er at de har helt andre vaner i Kautokeino enn i byene:

– Samiske barn og unge i Kautokeino vokser opp i tett tilknytning, og har et aktivt forhold til, naturen. Vi høster av naturen, og det er en del av sosialiseringen og oppveksten, og dette mener noen er en medvirkende faktor for hvorfor lavinntekt påvirker oss mindre enn andre grupper, sier Lango.

Fokus på menneskene

Næringsutvikling i regionale omstillingsprogrammer handler om å skape arbeidsplasser, men i Kautokeino er hovedregelen at samisk kultur, levemåte, verdier og språk er viktig på alle områder.

– Det er menneskene i Kautokeino som må skape arbeidsplasser til seg selv på sine egne premisser. Vi skal bidra med kompetansehevende tiltak og økonomisk støtte.

Omstillingsprogrammet skal jobbe med kunnskapsgrunnlaget rundt utviklingen av samiske samfunn og hvordan de benytter seg, og har nytte, av offentlige tjenester.

– I utviklingsanalysen kom det blant annet frem at veldig mange unge ønsket å jobbe i reindriftsnæringen og at kulturen var veldig viktig for dem. Det kom også frem at ikke alle var like opptatt av en «ni til fire» jobb, sier Lars Harald Vik, som er forsker ved Sintef og gjennomførte utviklingsanalysen sammen med Solveig Ballo.

På riktig vei

Samfunnet i Kautokeino opplever allerede en positiv utvikling. Neste år er målet å begynne å bygge en ny grunnskole, samtidig er det også under planlegging en ny videregående skole og et nytt bygg til det internasjonale samiske teateret. Kautokeino har fått en egen esport-linje på videregående skole og til nyåret starter en egen samisk sykepleierutdanning på Samisk høgskole som ligger i Kautokeino.

– Dette er kjempeviktig for oss, og jeg tror at dette gir en boost for samfunnsutviklingen vår og vil vise litt av veien videre. Samtidig vil det være viktig at vi klarer å utvikle strukturer og organisasjonsmodeller som er tilpasset urfolkskultur og samfunn, avslutter lederen i Ovddos, Ann Catharina Lango.

Av Tom Backe

Next article