«Det stod så dårlig til at selv Vinmonopolet holdt på å gå konkurs», sa ordfører Ørjan Albrigtsen (KrF) om Skjervøy rundt 2005. Bak spissformuleringen lå et alvor: Rekefabrikken var nedlagt, og verfts- og fiskeindustrien var i omstilling. Ringvirkningene traff hele lokalsamfunnet.
Skjervøy valgte en langsiktig strategi: å bli omstillingskommune og legge til rette for ny industri med en blå utdanning som matchet næringslivets behov. I dag står kommunen sterkere. Skjervøy har investert 100 millioner kroner i industriområdet på Sandøra, har like mye på bok, og kjøpte i forfjor aksjer for 35 millioner i det lokale kraftlaget. Kommunen klatret 36 plasser på NHOs kommunebarometer i 2025 og har en allsidig blå økonomi med laks, hvitfisk, verft og aktiv lokal flåte. Skjervøy kommune er også nominert til «Årets vertskapskommune for næringslivet i 2026 av KS og NHO i nord.
Utfordringer finnes fortsatt. Som andre kommuner møter Skjervøy både eldrebølge og utflytting. Ved utgangen av 2025 bodde det 2802 mennesker i kommunen – 18 flere enn året før, etter flere år med små minus. Veksten skyldes innvandring heller enn fødselsoverskudd. Likevel er Skjervøy bedre stilt enn de fleste små kommuner.
Skal vi lykkes i nord, må vi bygge videre på næringene som allerede står sterkt: den blå økonomien, industrien og reiselivet.
Et bilde på noe større
Skjervøy er også et bilde på noe større: Når industrien styrkes, får også lokalsamfunnet et løft. Industri bidrar til arbeidsplasser, leverandørkjeder og inntekter til kommunekassa. Det gir grunnlag for gode tjenester, trivsel og bosetting. Når industrien forsvinner, svekkes lokalsamfunnet. Også forskning underbygger dette.
Et sterkt og variert arbeidsliv gir robuste sivilsamfunn og trygghet for innbyggerne – og det forteller ungdom at her finnes det en framtid. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at 90 prosent av unge mener lokale utdanningsmuligheter og jobbtilgang er viktig eller svært viktig. Uten slike muligheter, taper vi kampen om arbeidskraft.
Må bygge på eksisterende næring
Om jobber og muligheter forsvinner, må vi skape nye. Det kan være forskjellen på nord og ned – eller nord og opp – i en tid der sentraliseringen virker ustoppelig, men hvor viljen til utvikling fortsatt er sterk.
Skal vi lykkes i nord, må vi bygge videre på næringene som allerede står sterkt: den blå økonomien, industrien og reiselivet. Da trengs forutsigbare rammevilkår, raskere arealavklaringer, tilgang på kraft og flere utdanningstilbud etter bedriftenes behov. Skjervøy viser hva som er mulig når kommune og næringsliv trekker i samme retning. Den lærdommen gjelder langt utover Nord-Troms.
Av Vibeke Tannvik, seniorrådgiver politikk i NHO Arktis
