Forsker for vekst i nord

Ved Framsenteret i Tromsø samarbeider forskere fra en rekke institusjoner om å finne løsninger for bærekraftig vekst i landsdelen.

En av de største utfordringene er nært forbundet med fraflytting og demografi, altså at en stadig større andel av befolkningen er eldre, både fordi de unge reiser bort og de gjenværende ikke får nok barn. Hans Kristian Strand, forsker ved Havforskningsinstituttet og leder av CoastShift-programmet ved Framsenteret, mener utfordringen er å legge til rette for vekst og utvikling i landsdelen:

– Ikke minst må vi sørge for at unge og de med skapertrang opplever regionen som attraktiv, og da må vi få noen rammevilkår på plass.

– Bare olje og gass gir oss større eksportverdier enn sjømat. Det skyldes både god forvaltning av de viltlevende ressursene og evnen til å utnytte våre komparative fortrinn, som rent, kaldt vann, og beskyttede oppdrettslokasjoner.

Hans Kristian Strand 

Leder av CoastShift-programmet ved Framsenteret 

Rammer for bærekraftig vekst

Med CoastShift-programmet ønsker Framsenteret å bidra til at det legges til rette for gode forvaltningsmessige rammer for bærekraftig vekst, og det er det mange gode grunner til.

– Dersom økosystemene forringes, svekkes også de viltlevende bestandene og våre komparative fortrinn. Vår oppgave er ikke å foreslå hva næringslivet bør produsere, men å bidra til gode rammevilkår for vekst. Flere aktører samarbeider om dette i senteret, forteller Strand, og ramser opp:

• UiT Norges arktiske universitet
• NIVA
• Akvaplan-Niva
• NIBIO
• NINA
• SINTEF
• NOFIMA
• Havforskningsinstituttet

Han vil nødig være for konkret om hvor potensialet for bærekraftig vekst er størst, men mener det blir vanskelig å komme utenom sirkulær økonomi.

– En sirkulær verdikjede handler om at utslipp i én del av produksjonskjeden kan bli en innsatsfaktor i den neste. Vi vet jo at dagens lakseoppdrett involverer store utslipp av næringssalter, som med fordel kan utnyttes i en sirkulær verdikjede, for eksempel i produksjon av lavtrofiske arter, som blåskjell og tare, som direkte eller indirekte gjør bruk av disse næringssaltene, sier programlederen.

Står foran viktige verdivalg

– Vekstpotensialet her er stort, men fører også med seg utfordringer for næringslivet, som skal utvikle både markeder og produksjonsmetoder. Siden lavtrofisk produksjon er så arealkrevende, ser vi også klare forvaltningsutfordringer, så her står vi foran noen verdivalg. Også det er en diskusjon CoastShift-programmet ønsker å bidra til.

Mange tenker for eksempel at problemene med rømning og lakselus kan løses ved å flytte oppdrett på land. Skal vi tro Hans Kristian Strand er det imidlertid ikke fullt så enkelt:

– Noe sånt ville kreve tilgang på enorme mengder energi, og dersom den energien skal fremstilles med vindmøller, har også det sine bærekraftsutfordringer, på toppen av arealet anleggene legger beslag på.

– Vår jobb her er å tilføre denne diskusjonen tall og viktige data, ikke minst for de besluttende myndighetene. De fagfellevurderte artiklene våre publiseres i fagjournaler på engelsk, på et stammespråk som nok ikke er tilgjengelig for alle, så om forskningen skal kunne brukes av politikere, saksbehandlere og folk flest, har vi et stort ansvar for å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig.

– Teksten må for det første skrives på godt norsk, uten unødig forenkling av budskapet, samtidig som vi må løse utfordringen med at det vi publiserer ofte består av bruddstykker fra ulike kunnskapsfelt. Politikerne må forholde seg til helhetsbildet, og det er noe vi alltid må ha i bakhodet i formidlingsarbeidet – uten at det går på bekostning av kvaliteten. Det er noe vi vil legge stor vekt på fremover, avslutter Strand.