Trude Tronerud Andersen
Direktør, Vegtilsynet
Foto: Yngve Knausgård
110 mennesker ble drept i trafikken i 2019. Antall hardt skadde er på vei ned mot 600 i året. Selv om Norge har en god utvikling i antall ulykker sammenliknet med andre europeiske land, må alle aktører i trafikksikkerhetsarbeidet opprettholde og styrke innsatsen for å nå nullvisjonen og de nasjonale sikkerhetsmålene, som er maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024 og maksimalt 350 i 2030.
Vegtilsynet skal først og fremst føre tilsyn med at Statens vegvesen og Nye veier AS har, og bruker, tilstrekkelige og effektive styringssystemer for å ivareta sikkerheten på riksvegnettet. Styringssystem omfatter system for planlegging, utbygging, drift, vedlikehold, beredskap og annen forvaltning av veginfrastrukturen.
For Vegtilsynet er det viktig å formidle innholdet i nullvisjonen utover at ulykkestallene skal ned. I samspillet mellom fører, kjøretøy og veg har alle et ansvar. Vi vet at vi som førere gjør feil i trafikken. Derfor er det sentralt at vegeierne minimerer ulykkesrisiko og at konsekvensene når uhellet først er ute blir så små som mulig.
Tilsynsfunn i 2019
Gjennom tilsynssakene våre ser vi at utfordringene er mange for vegeierne. Drift og vedlikehold er ett område der vi har funnet store svakheter i etterlevelse av krav. Vi ser for eksempel at Statens vegvesen ikke har god nok oversikt over tilstanden på vegene. Etter landsomfattende undersøkelser fant vi blant annet omfattende mangler av bolter i rekkverkene langs riksvegene, noe som er kritisk når det gjelder å hindre konsekvenser og skadegrad dersom ulykken først skulle være ute.
Tunnelsikkerhet har også stått på tilsynsprogrammet i 2019. I Norge gjelder prinsippet om selvredning for trafikantene ved brann og andre uønskede hendelser i tunnelene. Da er det viktig at nødtelefoner og annet teknisk utstyr virker. Vegtilsynet finner mangler både ved sikkerhetsutstyret, beredskapsplanene, og at det ikke er gjennomført øvelser. Vi har også sett at det tar flere år før alvorlige avvik etter Statens vegvesens egne inspeksjoner blir utbedret.
På bakgrunn av nasjonale ambisjoner om økt sykling, og meldinger om store mørketall når det gjelder sykkelulykker, har Vegtilsynet i 2019 også ført tilsyn med sikkerhet for helårssyklisten. Funn i sakene har vært at til tross for et omfattende kontrollopplegg fra både entreprenører og byggherrer (Statens vegvesen), er tilstanden på gang- og sykkelvegene bedre på papiret enn i virkeligheten. Vegtilsynet finner hundrevis av avvik på forholdsvis korte strekninger.
Tilsynsprogram for 2020
I 2020 vil vi undersøke om vegeierne systematisk lærer av alvorlige ulykker. Andre temaer er beredskap, og håndtering av feil og mangler på veiene.
Når det gjelder beredskap vil vi se på hvordan Statens vegvesen og vegtrafikksentralen mottar, loggfører, informerer om farlige forhold på veg, og hvordan tiltak blir iverksatt for å fjerne disse. Trafikkberedskap ved omkjøringsruter er også en del av dette.
Når det gjelder feil og mangler på vegene vil vi spesielt være opptatt av sikkerhetskritiske forhold: drenering, flomsikring og vegdekke, og til linjeføring: vegmerking, kantstolper og skilt. Vi vil også undersøke om vegeierne sørger for at skredsikringstiltak virker som forutsatt, og undersøke forhold rundt tiden det tar å rette opp mangler ved drift og vedlikehold på riksvegene.
Forbedret regelverk på veg
Regelverket på veg må legge til rette for et helhetlig, sikkert og intelligent transportsystem som bidrar til økt trafikksikkerhet. Vi er opptatt av å bidra til å utvikle et mer hensiktsmessig regelverk i vegsektoren, og at det tas i bruk funksjonskrav der det gir best effekt. Funksjonskrav fastslår hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Slike krav tar høyde for at ulike prosjekter kan trenge ulike løsninger, og aktørene er friere til å ta i bruk nye metoder og teknologi.
Av Trude Tronerud Andersen, direktør i Vegtilsynet