Det elektriske jernbanesporet i Norge er 2 456 kilometer langt. Bare T-banesporet rundt Oslo utgjør alene en distanse på 80 kilometer. Langs alle disse er det strukket kabler av alle slag, i nedgravde betongkanaler ved siden av sporet. Kanalene er dekket av lokk som også er laget av betong. Det er jo ikke miljøvennlig!
Nå har ACTE AS på Hvam lansert et alternativ av 100 prosent resirkulert industriplast, som vil gi enorme miljøgevinster.
– Løsningen er ikke tatt i bruk i Norge ennå, men vi holder på å få til et møte med Bane Nor, som har fattet stor interesse. Dette er jo en type produkt som krever godkjenning, men det er allerede i bruk enkelte steder i Europa. Så langstrakt som Norge er, vil selvfølgelig miljøgevinstene bli deretter, mener salgssjef Lars Erik Ebbestad.
Lars Erik Ebbestad
Salgssjef, ACTE
Enorme besparelser
– Både i forbindelse med installasjon og ved service, vedlikehold og oppgraderinger vil både de som jobber med jernbanen og T-banenettet få vesentlige besparelser, med mindre bruk av betong, som jo er en miljøversting. Plasten vi bruker i de nye lokkene inneholder miljøvennlig filler, som ikke etterlater seg spor i naturen. Her snakker vi om en typer hardplast som også er brannsikker, idet at den hverken smelter eller tar fyr. Den er også sterk som betong, men altså et langt mer miljøvennlig materiale, fortsetter han.
De miljø- og klimamessige gevinstene skulle dermed være på det rene, men det gjelder også de økonomiske. Når man skal gjennomføre prosjekter, kan man ikke lenger sammenligne pris per meter med plastlokk kontra betong, men totaløkonomien i prosjektet.
– Med plastlokk kan ikke minst montering og utskiftning utføres for hånd. De veier nemlig under 25 kilo. Det gjelder også plastkanalene våre. Det er godt innenfor HMS-grensene, så her trengs det ingen gravemaskiner med løfteklo, som går på sporet og stenger jernbanen fysisk, forklarer salgssjefen.
Globalt potensial
Med både betongkanaler og betonglokk må den installasjonen skje i to operasjoner. Først må man få på plass betongkanalene, som kan ta timer, dager, uker og måneder, før et annet team legger kablene.
– Deretter kommer maskinen tilbake, stenger trafikken på ny for å legge lokk over alt sammen. Det er klart sånt koster, fastslår Ebbestad.
– Med slike besparelser, både for miljø og økonomi, ligger det kanskje an til en internasjonal lansering?
– Ja, potensialet er i alle fall enormt, ikke bare i Norge. Vi har datterselskaper blant annet i Finland, Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland, og er de første i ACTE-gruppen som tar dette inn i vårt konsept. Om vi lykkes med dette, vil det utvilsomt smitte over på søsterselskapene. Da vil i så fall denne løsningen få ben å gå på, konkluderer Ebbestad.
