Home » Sirkulær økonomi » Det finnes ikke mer søppel
avfallshåndtering

Det finnes ikke mer søppel

Foto: Getty Images

For at avfall skal kunne behandles som en råvare må det være et tett samarbeid mellom aktørene i verdikjeden – slik kan vi skape en reell sirkulær økonomi.

Ifølge Ellen MacArthur Foundation kommer 55 prosent av klimautslippene fra energi, mens de resterende 45 prosent av utslippene kommer fra produksjon av produkter som brukes hver eneste dag; eksempelvis biler, klær, mat og bygninger. En overgang til en sirkulær økonomi er avgjørende for å kutte disse utslippene. I en sirkulær økonomi er samarbeid vesentlig for å lykkes. Alle aktører er eksperter innen sitt eget fagfelt, men for å nå de kravene som settes er det essensielt at aktører samarbeider på tvers av verdikjedene.

Reduserer fotavtrykket

I Norge er det stor konkurranse og etterspørsel i bygg- og anleggsbransjen. Store aktører som Skanska, Obos og AF-gruppen står for store deler av nybygg i landet. Så, hva er forbruksvare i deres prosjekter? Dette er aktører som er storforbrukere av materialer som betong, trevirke og gips. Denne bransjen treffes i 2020 av et krav om 70 prosent materialgjenvinning. Ifølge SSB er status per 2017 kun 34 prosent. Vi trenger tett samarbeid i og på tvers av verdikjeder for å utvikle nye og bedre løsninger. Å gjenvinne materialene reduserer fotavtrykket, og lokale løsninger reduserer det ytterligere ved reduksjon av langtransport.

Brukseffekten av disse råvarene er nemlig ikke bedre om de er jomfruelige. Tvert imot, gips er evig gjenvinnbart og kan brukes igjen og igjen. En slik ressurs må forvaltes og verdsettes av storforbrukerne. Vi må skape et marked som etterspør gjenvunnet materiale, og vi trenger produsenter som er villige til å inkludere gjenvunnede innsatsfaktorer. Målet er å finne gode gjenvinningsløsninger for alle varestrømmene som mangler dette i dag.

Et eksempel på dette er «Den Sirkulære Gipsfabrikken» i Holmestrand, hvor over halvparten av gipsavfallet i Norge (cirka 40 000 tonn) gjenvinnes og blir til nye gipsplater hos den norske produsenten Norgips. Gjenvinner man 40 000 tonn gips, sparer man cirka 1000 tonn Co2, som tilsvarer cirka 450 flyturer tur-retur Oslo – Bangkok. Frem til gjenvinningsløsningen var på plass havnet gipsavfall på deponi, som resten av landes tonnasje fremdeles gjør.

Samarbeid er nøkkelen

I denne bransjen er samarbeid en nøkkelfaktor for å utvikle nye bærekraftige løsninger som kan nå de forventningene og kravene som vil stilles i fremtiden. Et eksempel på dette er næringsklyngen Construction City, et kompetansesenter hvor fokuset er på bærekraftig utvikling av fremtidens byggenæring. Obos og AF-gruppen er blant medlemmene, sammen med flere relevante aktører som dekker hele bransjens verdikjede. Dette er et godt eksempel på hvordan samarbeid gjør sterkere, samtidig som formålet er verdiskapende for både sysselsetting og klimaet.

Avfallspyramiden

Man kan ta utgangspunkt i avfallspyramiden når man snakker om råvarer. Vi nordmenn er store avfallsprodusenter. Heldigvis er næringslivet i full gang med å tenke på hvordan vi kan redusere avfallsmengdene. Tidligere har tilnærmingen vært å jobbe seg oppover i pyramiden, mens nå starter flere og flere på toppen gjennom design for gjenvinning og reduksjon av avfall, slik at vi kan nå FNs klimamål om 1,5 graders-samfunnet.

Vi ser flere ombruksprosjekter der materialer fra et bygg som skal rives inkluderes i nybygg. Det er viktig at noen går foran og tester ut løsninger slik at man finner den mest effektive måten å gjøre dette på. Selv om vi i dag ser flere gode og lovende ombruksprosjekter, er det er fortsatt et godt stykke igjen til vi reelt kan snakke om industrielle ombruksløsninger i stor skala. Avfallet som produseres må håndteres og gjenbrukes på best mulig måte, og slike løsninger krever innovasjon og nytenking fra aktører i hele verdikjeden. I en sirkulær økonomi er i hvert fall én ting sikkert, og det er at det ikke finnes søppel mer. Råvarene må forbli i sirkelen, slik at vi både kan produsere og forbruke bærekraftig i fremtiden.

Av Thomas Mørch, direktør for innovasjon og bærekraft

Nesta artikkel