Morgenkaffe, dusj og tannpuss. Hvor mange ganger har du skrudd på krana allerede i dag – og bare forventet at det fungerer? Eller at avløpsvannet forsvinner, renses på en effektiv måte og ikke ødelegger naturen og kildene til det samme drikkevannet?
Rengjøring, matlaging, vanning av plen. Datahaller, kjøleanlegg, frisører og sykehus. Vann og avløp er kritisk infrastruktur, helt nødvendig for å holde samfunnet gående, for å unngå sykdom og forurensning.
Samtidig er vann og avløp tett integrert med annen infrastruktur, som strømnett, transport, og kommunikasjonssystemer. Digitale styringssystemer og automatiserte løsninger gir effektiv drift, med stabil kvalitet og god oversikt. Det øker samtidig sårbarheten. Strømbrudd og cyberangrep kan lettere ramme tjenestene. Svikt i transportsystemer, som skipstrafikk, veier og broer, kan hindre tilgang til reservedeler, rensekjemikalier eller kritisk personell. Om kommunikasjonssystemene går ned, blir det vanskelig å koordinere beredskap og krisehåndtering ved en eventuell hendelse.
Vann og avløp er kommunenes ansvar, med eierskap og drift av renseanlegg og ledningsnett. Kostnadene dekkes av innbyggerne, gjennom VA-gebyr.
Ragnhild Aalstad
Direktør Norsk Vann
Økende trusler krever økt beredskap
Våre nordiske naboer rapporterer om økende uønsket aktivitet rundt vannforsyningsanlegg og annen kritisk infrastruktur. Det samme må vi være forberedt på her hjemme. Vi må bygge robusthet i både infrastruktur og tjenester, og styrke medarbeidernes kompetanse innen beredskap og krisehåndtering. Norsk Vann tilbyr jevnlig kurs og konferanser med dette som tema, og koordinerer nettverksgrupper for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling.
Men vann- og avløpssektoren kan ikke bygge beredskap alene. Det må skje i et samarbeid med andre aktører som strømselskap, veimyndigheter, politi, statsforvalter og sivilforsvar. Private aktører, som entreprenører og IT-selskaper, leverer også tjenester som er avgjørende for drift av vannforsyning og avløpsrensing.
Samarbeid er nøkkelen
Totalberedskapsmeldingen slår fast at kompleksiteten i trusselbildet krever et mer årvåkent og motstandsdyktig sivilt samfunn. Frivillige organisasjoner, privat næringsliv og politiske myndigheter må ta inn over seg at sikkerhet og beredskap er noe vi i fellesskap må ta ansvar for.
Ved å etablere samarbeid og rolleforståelse i en normalsituasjon, vil man lettere sammen kunne håndtere en krisesituasjon. Felles øvelser gjør det mulig å se hvordan hendelser kan utspille seg i praksis. Dette er ikke minst viktig i spørsmålet om prioriteringer. Hva og hvem skal prioriteres om strømmen eller ekom-tjenestene faller ut? Hvordan håndtere en langvarig situasjon uten vannforsyning eller fungerende avløp?
Investering i infrastruktur sikrer beredskapen
Vann- og avløpssektoren har et stadig større fokus på beredskap og krisehåndtering. Det aller viktigste beredskapsarbeidet ligger imidlertid i å investere riktig – i vedlikehold og videre utvikling av renseanlegg og ledningsnett i takt med behovet. Klarer vi ikke det, vil sårbarheten øke, ikke bare for sektoren, men for hele samfunnet. Å bygge bevissthet og forståelse for dette, både hos politikere og innbyggere, er rett og slett en forebyggende aktivitet for å trygge beredskapen rundt det livsviktige vannet vårt.
Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen.
Av Ragnhild Aalstad, direktør Norsk Vann
