Vi trenger gode «innovasjonsdirigenter»

Offentlig sektor kan bli en kraftig nyskapingsmotor ved å inngå samarbeid med næringslivet og etterspørre produkter og tjenester som ennå ikke finnes. Så hvordan får vi det til?

Se for deg et orkester som er satt sammen for å oppnå ett felles mål: Skape den vakreste musikken verden har hørt.

Men på den første prøven drar noen en strek midt over scenen. Gruppene på hver side av streken har sine helt egne måter å skape ny musikk på. De spiller også i hver sin takt og hvert sitt tempo. På de første prøvene blir lydbildet derfor rimelig kaotisk.

Litt sånn er det også når bedrifter og offentlige etater skal samarbeide om nyskaping. Hvorfor vil man da sette sammen et slikt merkelig «orkester»? Jo, fordi samarbeid mellom det offentlige og næringslivet er helt nødvendig om vi skal klare å løse våre store samfunnsutfordringer. Deriblant skape grønne transporttjenester og styrke helsetjenestens evne til å møte eldrebølgen.

Så hvordan få det til? Vi må tørre å sette sammen et orkester på nye måter. Og skaffe en god innovasjonsdirigent og modige, kreative musikere som ikke må legge ned dirigentstaven og instrumentene så snart prototypen er på plass. Da kan offentlig-privat samspill resultere i betydelig nyskaping – både innen helse, digitalisering og bærekraft.

Lisa S. Græslie

PhD i innovasjonsledelse og strategi, senior prosjektleder, SINTEF

Ulike grupper skal sammen skape en ny sjanger

De to halvdelene av «orkesteret» i offentlige-private samarbeidsprosjekter har ulike interesser og mål. De stiller ofte med ulik fagbakgrunn, kompetanse og erfaring. I tillegg har de helt ulike informasjonssystemer, ulike perspektiver på risiko og ulike beslutningsprosesser.

Litt som om halve orkesteret er et militærorkester, mens resten er et jazzband. Og sammen skal de skape en symfoni.

Det er det innovasjon handler om – å skape noe helt nytt, i en sjanger utenom det vanlige.

Symfonien er et levende kunstverk

I likhet med symfonier har også innovasjonsprosesser gjenkjennbare faser, fra behovskartlegging (1. sats) til implementering (finale).

Begrepet symfoni kommer fra det greske ordet symphonia, som betyr «enighet» eller «samspill av lyd». For å få til samspill og skape noe nytt må aktørene på begge sider av streken bli enige om mye: I musikkens verden handler det blant annet om hvem som skal spille når.

Mens Beethoven skapte mesterverk etter mesterverk alene, holder det ikke med enslige komponister i innovasjonsprosesser. Musikken må komponeres gjennom samspill mellom alle i orkesteret – samtidig som medlemmene av orkesteret spiller på instrumentene sine.

Da trengs gode komponister og ikke minst gode dirigenter! Det vil si gode innovasjonsteam og gode innovasjonsledere. Beethoven dirigerte faktisk også ofte selv og lyttet til hvordan musikken fungerte i praksis og justerte deretter.

Erfaringer fra praksis

Alt dette har jeg fått kjenne på selv når jeg har fått lede og samtidig studert innovasjonsprosesser på tvers av sektorer. Deriblant et innovasjonspartnerskap som har tatt frem verdens første medisinsk godkjente løsning for kontaktløs måling av pustefrekvens. Og et innovasjonsprosjekt for en ny digital delingsplattform for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for fritidsbåtulykker.

Her har jeg vært den innovasjonsfaglige dirigenten, med andre ord.

Ja, for innovasjon er faktisk et fag. Det spenner fra å vite noe om noter (informasjon og kunnskapsdomener), instrumenter (teknologi og fagkompetanse), musikere (mennesker), instrumentgrupper og orkestre (organisasjoner og system).

Hva kjennetegner en god innovasjonsdirigent?

En god innovasjonsdirigent må kunne:

• Forstå hvilke musikere som må spille sammen først, og hvilke som må vente. Ellers kan det bli for mye fokus på begrensende krav tidlig i prosessen som hemmer innovasjon.
• Gjenkjenne hvilke musikere som kan spille på flere ulike instrumenter, altså de personene som kan snakke på tvers av fag og domener og bidra til et bedre samspill.
• Vite hvilket instrument som skal spille når et annet ikke får frem en eneste lyd. Når noe ikke fungerer, må man spille på andre ressurser for å sikre progresjon.
• Påse at flere instrumenter inkluderes ved behov. I pustemålingsprosjektet så vi hvor viktig det var at helsepersonell som behovseiere fikk rom til å bruke nok tid sammen med teknologileverandør.
• Også inkludere forskningsinstitusjoner, en musikergruppe som ofte glemmes. De sitter på viktig ekspertise og kompetanse til å identifisere eller utvikle nye instrumenter og nye måter å skape symfonier, eller morgendagens løsninger, på.
• Tolke partituret og bestemme hvordan musikken skal uttrykkes. Altså være navet i prosessene og ha god oversikt over, og forståelse av, helheten.
• Gjøre justeringer og ta kunstneriske valg, som inkluderer å ta beslutninger som faktisk fremmer nyskaping og ikke utvikling av løsninger som bare er «gode nok».

Innovasjon er altså helt avhengig av dirigenten for at verket skal komme til live på en måte som gjenspeiler intensjonen – eller til og med overgår den. Sammen kan gode dirigenter og nyskapende musikere skape symfonier som bidrar til å løse både nåtidens og morgendagens samfunnsutfordringer.