Ekspertene svarer: OPS: Risiko eller mulighet?

Fra veier til skoler og helsehus: OPS har gjort det mulig å realisere store prosjekter som ellers kunne blitt utsatt. Ekspertpanelet deler sine erfaringer med hvordan modellen kan bidra til bedre kvalitet, risikohåndtering og mer forutsigbare kostnader.

Flere hevder at OPS er en dyrere løsning enn når det offentlige gjennomfører prosjektet i egenregi. Hva er din vurdering av dette?

Mange betegner OPS som en finansieringsmodell med høye renter. OPS er ikke en finansieringsmodell. Det er en gjennomføringsmodell for å løse offentlige behov. Modellen gir private sterke insentiver til å utvikle, finansiere, bygge og drifte effektivt basert på et livssyklusperspektiv. Finansieringen er bare en del av modellen.

OPS medfører mer effektive utvikling – og byggefaser og mer effektive arealer og driftsløsninger. Prosjektkostnaden vil normalt være lavere enn ved offentlige prosjekter. OPS gir mulighet til å prise finansieringen med lave risikopåslag, og er attraktive kontrakter for pensjonskasser og fond. Dette utjevner forskjeller mellom privat og offentlig finansiering. 

Mange offentlige oppdragsgivere oppfatter bruk av OPS som en komplisert anskaffelse med betydelig risiko for oppdragsgiver. Hva er din vurdering av dette?

OPS er ikke mer komplisert enn tradisjonelle anskaffelser, men det er en ukjent modell som krever kompetanse på området. Bruken av OPS reiser en rekke juridiske, økonomiske og tekniske spørsmål som bør avklares på tidligst mulig tidspunkt (planleggingsfasen).

Det er kommet ny standard for Langvarige leie- og driftsavtaler for bygg (NS 8422) med tilhørende veileder. Den gir større forutberegnelighet med hensyn til gjennomføring av OPS.

OPS innebærer lavere risiko for offentlige. Private overtar byggherre- og eierrollen med tilhørende risiko. Offentlige har ingen betalingsforpliktelser før leieperioden starter.

Når vil du anbefale OPS som gjennomføringsmodell?

OPS er generelt egnet for alle offentlige formålsbygg. Ut fra en porteføljetankegang bør offentlig vurdere innleie. Dette for å ha en større fleksibilitet, og ikke minst for å få «benchmarket» egen eiendomsdrift. OPS vil være særlig egnet i blandinsgbygg med offentlige og private, og/eller flere offentlige brukere (kommuner, fylkeskommuner og stat).

Flere hevder at OPS er en dyrere løsning enn når det offentlige gjennomfører prosjektet i egenregi. Hva er din vurdering av dette?

OPS kan fremstå dyrere, men totalbildet må vurderes over prosjektets levetid. Modellen kan gi langsiktig forutsigbarhet, og tilrettelegge for helhetlig planlegging, kvalitet og effektivitet. Samtidig krever OPS store forberedelser hos oppdragsgiver og det prises inn betydelig risikoavsetning hos leverandør. Kostnadene blir synligere i OPS og bindes over tid. Med grundig forarbeid, riktig struktur og profesjonell kontraktsoppfølging kan OPS likevel gi lavere livsløpskostnader enn prosjekter i det offentliges egenregi.

Mange offentlige oppdragsgivere oppfatter bruk av OPS som en komplisert anskaffelse med betydelig risiko for oppdragsgiver. Hva er din vurdering av dette?

OPS er juridisk og kommersielt komplekst, og det kreves høy kompetanse og planlegging for å gjennomføre anskaffelsen. Risikoen ligger ikke nødvendigvis i modellen, men i manglende forberedelse og uklar risikofordeling. Med riktig rådgivning, tydelige funksjonskrav og en godt utformet konkurranse kan oppdragsgiver redusere risiko og oppnå bedre kontroll over prosjektets mål og kostnader. Det er viktig at konkurranse- og kontraktfasen er fleksibel nok til å fremme kostnadseffektive løsninger, samtidig som oppdragsgiver balanserer vederlagsmodell med trekkbestemmelser for manglende oppfyllelse.

Når vil du anbefale OPS som gjennomføringsmodell?

I større prosjekter med lang levetid, hvor bygging, drift og vedlikehold kan samles i én kontrakt. Modellen egner seg når det offentlige ønsker å sikre innovasjon, effektiv ressursbruk og forutsigbare livsløpskostnader i prosjektet. Et vellykket prosjekt fordrer at det utformes tydelige funksjonskrav og at oppdragsgiver har tilstrekkelig kompetanse og tilgang til juridisk og kommersiell rådgivning gjennom prosjektet. Kapasitet hos oppdragsgiver til oppfølging og markedsinteresse for modellen blant leverandører er også viktig.

Flere hevder at OPS er en dyrere løsning enn når det offentlige gjennomfører prosjektet i egenregi. Hva er din vurdering av dette?

Ikke nødvendigvis. Privat finansiering er normalt dyrere enn offentlig finansiering, så ved å kun se på finansieringsbiten vil OPS kunne ansees mindre konkurransedyktig som modell. Men OPS kan gi livsløpsgevinster i form av bedre kvalitet og driftsoptimalisering, tydeligere risikoplassering mellom partene og færre endringer. Det er derfor ofte mindre kostnadsoverskridelser i et OPS-prosjekt enn andre prosjekter. OPS har vist seg som et nyttig supplement til andre gjennomføringsmodeller for bygg- og anleggsprosjekter de siste 20 årene.

Mange offentlige oppdragsgivere oppfatter bruk av OPS som en komplisert anskaffelse med betydelig risiko for oppdragsgiver. Hva er din vurdering av dette?

Gjennomføring av anskaffelsesprosesser for større OPS-prosjekter innen anlegg (vei mv) vil ofte være krevende med omfattende kontraktspakke, nitidig prekvalifiseringsprosess og forhandlinger i flere runder. Ofte møter man internasjonale aktører, og det kreves kompetanse rundt prosjektfinansiering. Etter kontrakten er inngått er imidlertid mye av gjennomførings- og driftsrisikoen overlatt til leverandøren og byggherrens rolle er i større grad å påse at kontraktens krav blir møtt.

Når vil du anbefale OPS som gjennomføringsmodell?

OPS har vært et viktig supplement til andre modeller og flere kilometer med vei har i ulike tidsperioder de siste 20 årene latt seg realisere takket være OPS – også etter at Nye Veier ble etablert. For enkelte kommuner har OPS vært et nyttig verktøy i realiseringen av formålsbygg som skoler, helsehus, sykehjem mv. OPS har gjort det mulig å få disse prosjektene realisert fordi bygge- og driftskostnaden blir fordelt utover i årlig leie i driftsperioden. OPS legger også en stor del av risikofaktorene som kan føre til kostnadsoverskridelser på entreprenøren. OPS er således et nyttig supplement til andre gjennomføringsmodeller.

Flere hevder at OPS er en dyrere løsning enn når det offentlige gjennomfører prosjektet i egenregi. Hva er din vurdering av dette?

Jeg er ikke nødvendigvis enig i dette. IOPS-prosjekter er det flere aspekter som ligger hos den private aktøren enn i en del andre offentlige prosjekter, noe som kan gi lavere kostnader. Det er fordi den private aktøren har større eierskap til gjennomføringen av prosjektet gjennom planlegging, finansiering og prosjektets varighet. Varigheten er mye lengre enn normalt fordi kontrakten også omfatter drift og vedlikehold av eksempelvis bygget eller veien som blir bygget. Dette insentiverer OPS-selskapet til å tenke helhetlig og det gjør det ulønnsomt med innsparinger i en fase som vil øke kostnadene i en annen fase. Det at OPS-selskapet også har ansvaret for drift og vedlikehold kan gi mindre vedlikeholdsetterslep, som også normalt er mer lønnsomt enn å ta igjen store vedlikeholdsetterslep på et senere tidspunkt.

Mange offentlige oppdragsgivere oppfatter bruk av OPS som en komplisert anskaffelse med betydelig risiko for oppdragsgiver. Hva er din vurdering av dette?

Et sentralt aspekt ved gjennomføringen av enhver offentlig anskaffelse er å utforme et godt konkurransegrunnlag som sørger for at en tilstrekkelig erfaren og kompetent leverandør blir valgt, og at oppdragsgiver får dekket sitt behov gjennom leveransen. Dette gjelder også i OPS-prosjekter, der det er viktig å tilpasse konkurransegrunnlaget godt til OPS-formatet. Dersom dette gjøres er ikke OPS-prosjekter mer risikofylte enn andre typer offentlige prosjekter.

Når vil du anbefale OPS som gjennomføringsmodell?

Når oppdragsgiver kan beskrive behovet sitt nokså klart, der det finnes et modent leverandørmarked med OPS-erfaring, der det er fordelaktig for oppdragsgiver å spre kostnadene over et lengre tidsrom og der det er behov for nokså langvarig drift og vedlikehold.