Tenk deg Mjøsregionen og Innlandet uten landbruk og matproduksjon.
– Det er et skrekkscenario som ingen ønsker, sier bonde og leder i Innlandet Bondelag, Camilla Rostad. Hun opplever at folk flest setter stor pris på norsk mat.

Droner flyr og «kuler» regner over deler av verden i dag, og ikke minst truer klimaendringer både liv og matproduksjonen.

Camilla Rostad 

Bonde og leder for Innlandet Bondelag

– Vi lever i en verden som er mer utrygg enn på lenge. Til syvende og sist er det trygghet og tilgang på rein mat og drikke som er det viktigste for oss levende vesener, sier bondelagslederen.

Hun har ledet bondeorganisasjonen siden midten av mars i år, og på den korte tiden har hun møtt mange optimistiske unge bønder, men også store utfordringer for matprodusenter.

Må legge til rette for norsk mat

Stortinget har et klart mål om å øke sjølforsyning og matberedskapen i Norge fra 40 til 50 prosent, og det betyr at bøndene her i landet må produsere mer norsk mat.

– For at vi bønder skal klare å innfri samfunnsoppdraget vårt med trygg og mer norsk mat, trenger vi rammevilkår som hensyntar ulike produksjonsforhold og klima, sier Rostad.

Hun forteller at Mjøsregionen og Innlandet rommer så mange ulike forhold at det speiler hele landet.

– Det er derfor vi har behov for at de politiske ordningene legger forholdene til rette slik at det er mulig å produsere ulike typer mat på forskjellige steder – med lønnsomhet, sier bondelagslederen.

Arbeidsplasser og matkunnskap

Mange arbeidsplasser i Mjøsregionen og Innlandet er knyttet til verdikjeden for mat. Først har du bonden som produserer råvarene, deretter har du foredlingsindustrien som Hoff på Gjøvik, Nortura på Rudshøgda, Tine i Brumunddal, og de mange kornmøllene rundt Mjøsa som sørger for å lage solide produkter av bondens gull. I tillegg har du ringvirkninger av ulikt slag, tenk bare på all jobben som rørleggere og elektrikere får på grunn av matproduksjonen.

– Verdiskapingen har mange dimensjoner, den gir «mat i munnen» for svært mange. Uten landbruket vil du heller ikke ha grunnlag for skoler og andre samfunnsinstitusjoner, sier bondelagslederen.

Hun minner om at mange har forfedre som var bønder, og at vi ikke må glemme historien.

– Bondelaget jobber med kunnskapsformidling og har blant annet et prosjekt vi kaller Grønne barnehager, hvor barn og voksne får lære litt om matproduksjon, forteller Rostad.

Stolte mattradisjoner

Bondelagslederen ønsker også å minne folk om alle de verdifulle mattradisjonene vi har i vårt område.

– I dag forvalter jeg noen av min families og Totens mattradisjoner gjennom Holmen Crisp med drift av tradisjonsbakst, forteller hun.

Hun mener å se en positiv trend blant yngre med tanke på å verdsette norske råvarer, og hun håper at stadig flere får opp øynene for å videreføre verdifulle mattradisjoner.

– Hva er din favorittrett med norske råvarer?

– Det er SÅ mye godt! Lammekjøtt er en favoritt og da helst med ferske grønnsaker. Min største favoritt er rosettkål som vi produserer på Vang Gård, men det er så mye flott å velge mellom. Har du prøvd kålrotbiff? Kålrot er jo Nordens appelsin med masse C-vitamin som vi trenger utover høsten, avslutter matentusiasten Camilla Rostad.

Kålrotbiff

Du trenger følgende:

•     1 kålrabi
•     1 ss smør
•     Salt og pepper

Slik gjør du:

• Skrell kålrabien og skjær den i skiver (runde eller halvmåner). Kålrabien dampes til den er mør i lettsaltet vann. Krydre den med salt, pepper, litt hvitløk og timian. Brun den i smør eller bak den i ovnen ca. 10- 15 minutter.
• Serveringstips:
• Bakt potet, lamme koteletter eller ovnsbakt laks med rømme, syltet løk, persille og litt purre. Med sprøstekt rosettkål og godt flatbrød blir dette himmelsk!