Skip to main content
Home » Livsvitenskap » Ugressrobot reduserer bruk av sprøytemidler med 95 prosent
Sponset

Til alle tider har ugress skapt problemer og vært kostnadskrevende for grønnsaksbøndene. I år lanseres en ny robot som effektiviserer bondens hverdag og sikrer forbrukerne grønnsaker uten sprøytemiddel.

– Vi har 80 dekar med persillerot, og i praksis er den eneste løsningen i dag å luke for hånd to ganger i løpet av sesongen. Det tilsvarer faktisk en distanse på hele 25 mil. Så hvis du setter deg på huk her på gården i Rygge kan du fortsette å luke til du kommer litt sør for Gøteborg, sier grønnsaksbonden Roy Hasle for å illustrere litt av problematikken.

De største utfordringene med tradisjonell sprøyting er at de fleste grønnsaker tåler sprøytemidler dårlig. Det er vanskelig å få til en balanse der nytteplanten skal overleve, mens ugresset skal tas. Den vanligste metoden i dag er å sprøyte jorden før nytteplantene spirer. Metoden er ment å drepe ugresset, men siden persilleroten også er veldig var for sprøytemidler, må man være ytterst forsiktig med mengden. I prinsippet virker denne behandlingen så dårlig at bøndene ikke kommer utenom å luke i tillegg. Nytteplanter som får sprøytemiddel på seg får også hemmet sin egen vekst, og dessuten bør ikke maten vi spiser bli sprøytet  i det hele tatt.

Bildet er fra et forsøksfelt NIBIO har etablert for å teste Kilter sin AX-1. Området nærmest kamera er «bondens praksis», mens området uten ugress, øverst i bildet, bare er behandlet med teknologien til Kilter. Foto: Kilter AS

Det nærmeste vi kommer økologisk jordbruk

– I 2007 ble vi kontaktet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på bakgrunn av henvendelser de hadde fått fra kålrotdyrkere som opplever noe av den samme ugressproblematikken. De ville at vi skulle finne en teknologisk løsning på problemet, sier Øyvind Overskeid. Han er daglig leder i Adigo, et selskap som driver med industriell produktutvikling, og har levert forskjellig utstyr til NIBIO tidligere.

Gjennom mange år med forskning og utvikling har dette resultert i selskapet Kilter som leverer ugressroboten AX-1. Den kan nesten sammenlignes med en stor blekkskriver som kjøres over åkeren. Ved hjelp av kamerasensorer tar den bilder og bruker kunstig intelligens for å kjenne igjen hva som er grønnsaksplanter og hva som er ugress. Deretter drypper den enkeltdråper med bioherbicid utelukkende der det er ugress, og treffer hverken nytteplanten eller bakken.

– For bonden, som kanskje må bruke et tyvetalls mennesker for å luke, er det uhyre effektivt å bruke denne roboten isteden. Vel så viktig er det at denne metoden reduserer mengden sprøytemiddel med 95 prosent sett i forhold til tradisjonelle sprøytemetoder. Så der andre må bruke 1 000 liter sprøytemiddel, bruker vi 50. Det er bærekraftig og gjør at vi får en løsning som nærmer seg et økologisk landbruk, sier Anders Brevik som er daglig leder i Kilter AS.

Anders Brevik

Daglig leder i Kilter AS

Fantastiske resultater

Roboten kjører autonomt over åkeren og sprøyter ugresset på arealet som bonden ønsker, og sender melding når den er ferdig. Grønnsaksbonden Roy Hasle i Rygge har fulgt prosjektet og er en av årets pilotkunder. Han er overveldet over testresultatene.

Foto: Kilter AS

– Etter å ha sett hvordan åkeren blir etter at AX-1 har gjort jobben, er jeg ganske sikker på at dette vil revolusjonere måten vi dyrker grønnsaker på i fremtiden. Plantevernmidlene som benyttes er ufarlige for mennesker og de brytes raskt ned, men det beste er jo at grønnsakene heller ikke får dette middelet på seg. Derfor vil kundene kunne være trygge på at produktene er helt uten plantevernmidler, samtidig som produksjonen vår blir mye mer effektiv. Fremskrittet er så stort at jeg er helt sikker på at hele verden kommer etter. Denne løsningen kommer til å bli viktig for oss i årets sesong , sier Hasle.

Therese With Berge som er ugressforsker i NIBIO er også fornøyd med resultatene til Kilter.

– Nå ser vi virkelig at det langsiktige forsknings- og utviklingsarbeidet er i ferd med å bære frukter. Vi syns det er kjempeartig at denne løsningen, som bare var en idé i starten, ser ut til å bli realisert med så gode resultater, avslutter hun.

Tekst: Tom Backe, [email protected]

Next article