Kvinner på hjul og skinner

Vygruppen arbeider for å bedre kjønnsbalansen i forretningsområdene sine. Fire Vy-kvinner forteller om sine erfaringer.

I forretningsområdene tog, buss, gods, kundeopplevelse og innovasjon, jobbes det samlet for å tilby attraktive løsninger på en bærekraftig måte, ikke minst når det kommer til mangfold.

– Forretningsområdene har forskjellige utgangspunkter, men kan bare bli bedre av å jobbe samlet. Det å bedre kjønnsbalansen i alle ledd, er noe konsernet legger stor vekt på, både her jeg sitter, og blant lokførerne, konduktørene og bussjåførene, sier Christine Riis-Hansen, prosjektleder forbedring i konsernstabens forbedringsstøtte.

Christine Riis-Hansen

Prosjektleder forbedring, Forbedringsstøtte i stab, Vygruppen

Hun har arbeidet ett år i konsernet, og berømmer Vygruppen for en kultur som bygger på samhold, samarbeid, deling og læring.

– Det er stor takhøyde for å utfordre hverandre, spesielt for oss som arbeider med forbedring og endring. Det var også noe jeg merket meg, da jeg begynte her: hvor imøtekommende kollegene er, i alle deler av virksomheten. Og så syns jeg det er fint med de faglige og sosiale tilstelningene, på tvers av områdene.

– Det vi prøver å få til, er å øke kvinneandelen blant spesielt lokførerne og bussjåførene. Vi ønsker naturligvis å ansette de best kvalifiserte, uavhengig av kjønn, alder eller funksjonshemming, uansett nivå i virksomheten. Her i stab er nok kjønnsbalansen mye bedre, men det viktigste er at vi har et positivt miljø.

– Min oppfatning er at alle har gode muligheter i Vygruppen, uavhengig av kjønn, for eksempel til å ta ansvar og lederskap, med et aktivt internt arbeidsmarked. I så måte syns jeg vi har gode ordninger for utvikling, slik at vi beholder kompetansen i konsernet.

Etterlyser innvandrer-kvinner

– Det rekrutteres mye internt hos oss, med mange forskjellige karrieremuligheter, men den som ansettes som bussjåfør, vil veldig raskt få mulighet til å delta i opplæring av nye kolleger. I drift og trafikkstyring henter vi ofte inn sjåfører med erfaring. I avdelingen vår er vi 230 ansatte, hvorav rundt 95 prosent sjåfører, så her er arbeidet hovedsakelig operativt. Er man interessert, fins det likevel ganske mange muligheter, forteller Mariann Ringsjø i Vy Buss Grenland.

Mariann Ringsjø

Assisterende avdelingsleder hos Vy Buss i Grenland

Hun kommer fra en bussfamilie, der faren drev et lite busselskap, og hele familien var involvert.

– Etter hvert ble jeg sjåfør der, før han solgte til Nettbuss, som Vy Buss da het, og jeg fulgte med. Først som sjåfør, så teamleder, personalleder og avdelingsleder, men da avdelingen vokste seg større, ble jeg assisterende avdelingsleder, og setter veldig pris på mulighetene jeg har fått.

– Med personalansvar for 180, handler mye av arbeidet om rene HR-oppgaver, men jeg jobber også mye med kundebehandling, avviks-systemer og skadebehandling, så arbeidet er allsidig, men jeg kunne jo tenke meg flere kvinnelige kolleger.

– Derfor har vi holdt et Amo-kurs, i samarbeid med Nav. Mange av sjåførene er menn av utenlandsk opprinnelse, så vi har forsøkt å få Nav til også å rette seg mot kvinnelige innvandrere. Når kvinner ser kvinnelige sjåfører i bussen, blir det lettere å se seg selv i yrket, mener Mariann.

– Flere skinne-venninner

– Kvinnelige ansatte blir veldig godt mottatt i Vy, men vi er ikke ikke veldig mange. Lokfører-yrket er svært mannsdominert, men en må jo ikke være stor og sterk mann for å kjøre tog, understreker Sofie Bull, lokfører i Vy Persontog.

Sofie Bull

Lokomotivfører i Vy Persontog

– Det hender jo at man må ta i et tak, men normal, god fysikk rekker plenty. Vi arbeider til alle døgnets tider. Selv kan jeg ha forskjellige skift i løpet av én og samme uke. De begynner gjerne med å få oversikt over meldinger og sirkulærer, og punkter på linja man må være obs på. Så drar jeg til perrongen, avløser forrige lokfører, og kjører toget dit Vy sender meg, enten det er lokal- eller regiontog, men dagene er sjelden like.

Sofie forteller at det fins mange innganger til yrket. Fagbrev på en rekke felt er én måte, mens hun, som gikk musikklinja på videregående, måtte fylle på med ekstra matte og fysikk, skjønt du nå bare trenger matten. Med en bakgrunn som lydtekniker og journalist, var det kanskje ikke det opplagte valget, men det er et hun er glad hun tok, selv om hun savner flere kvinnelige kolleger.

– Det viktigste er kanskje at kvinner vet at det er en mulighet. Tanken var jo fjern for meg også, før jeg begynte på lokfører-skolen som 27-åring. For meg ble det et intervju med en kvinnelig lokfører som gjorde utslaget, og nå vil jeg gjerne ha flere skinne-venninner.

– Balanserer energien

Vygruppens godsselskap, CargoNet, frakter varer og materialer gjennom Norge og Sverige, men med stort underskudd på kvinner. En av dem er Eirin Dahlberg, som er lokomotivleder ved operativt senter. Hun legger ikke skjul på at selskapet er temmelig mannsdominert.

Eirin Dahlberg

Lokomotivleder ved CargoNets driftssenter

– Jeg begynte som lokfører her i 2015, og var eneste jente i klassen på skolen, en kvinneandel som ikke var markert større da jeg endte i CargoNet. Jeg er først og fremst lokomotivfører, startet med opplæring som lokleder sist november og har bare nylig begynt å jobbe selvstendig som lokleder. Nå vet jeg jo ikke om tonen på arbeidsplassen er annerledes når jeg ikke er til stede, men føler at kommunikasjonen er god. Jeg har kanskje en ryddigere væremåte, men det kan jo være et personlighets-, heller enn et kjønnstrekk, sier hun, og legger til at det ikke behøver å være så mannsdominert som det nå er.

Eirin har selv en fortid som operasjonssykepleier, og minnes at det var ekstra hyggelig å få nye kolleger av motsatt kjønn.

– Det samme tror jeg ville være tilfellet her, siden det balanserer energien, som jo alltid er ønskelig. Det gjør noe med flyten i arbeidet. I denne stillingen bruker jeg mye tid på å disponere lokomotivene våre på de banestrekningene vi kjører på, føre oppsyn med verksted-avtaler, og ta lokomotivene ut av turnering. Det kan fort bli hektisk, spesielt ved lokhavari eller andre hendelser som forstyrrer togkjøringen. Slike hendelser genererer møteaktivitet med ledelsen, og ofte omdisponering av både materiell og personell, i tillegg til å være kollegastøtte for lokførerne. forteller hun, idet en presserende telefon kommer inn.

– Sånn er det hele tiden. Det er en del av jobben, og flere kvinner hadde ikke skadet, mener hun.

Av Jarle Petterson