Nedbørsmengden øker, været blir villere, temperaturene stiger og havnivået går opp. Nå har arkitekt- og ingeniørselskapet Sweco bistått Tromsø kommune med å sikre klimatilpasset utvikling i byen, for lang tid fremover.
– Det må bli mellomrommene som løser fremtidens utfordringer. Bygningsmassene har harde flater, mens mellomrommene er fleksible og kan utvikles etter hvert som behov for klimatilpasning melder seg, sier Torunn Hognestad, landskapsarkitekt i Sweco.
Torunn Hognestad
Landskapsarkitekt i Sweco
Hun understreker viktigheten av å være forberedt på hvor vannet kommer ved ekstremregn, og at dette tas med i planleggingen av byene våre, så vel som på bygda, med støtte fra Sweco-kollega og VA-rådgiver Torbjørn Friborg:
– For Tromsø kommune utviklet vi et konsept for hvordan byen kan utvikles på en klimarobust måte, samtidig som man legger til rette for at dagens bebyggelse sikres mot fremtidens ekstremvær.
Torbjørn Friborg
VA-rådgiver i Sweco
– I arbeidet vårt jobber vi mye med modellering og kartlegging av stormflo og ekstremnedbør, så vel som vann- og flomskader, så dermed kan vi lettere se hvor skadene kan oppstå og hvor faren er størst. Det er jo mer alvorlig om en barnehage oversvømmes, enn én privatbolig. Når det regner mer enn ledningsnettet kan ta hånd om, renner vannet på overflaten i flomveier. Vi bruke disse analysene til å se hvordan vi kan bygge ut, uten å stenge for overvannet i flomveiene, forteller han.
Det handler om plass
– Vi jobber mye med å finne arealer til klimatilpasning, og da handler det ofte om arealer til tiltak som kan bli nødvendig på sikt, for håndtering av overvann og sikring mot stormflo.
Mye av bebyggelsen i sentrum er plassert på fyllmasser, som etter hvert vil stå under vann ved stormflo.
– I dag er Tromsø trygg, men urbaniseringen går sin gang, med nybyggene som uvegerlig følger. Tendensen er ofte at man bygger så tett at man senere ikke klarer å løse fremtidige problemer. Derfor har vi hjulpet til med en måte å planlegge på, som hindrer at man bygger seg inn i et hjørne, med tanke på klimautfordringene som kommer. Da er mellomrommene Torunn nettopp nevnte veldig viktige.
– Og vi planlegger selvfølgelig slik at arealene skal kunne benyttes til andre formål mellom ekstremhendelsene, til glede og nytte for samfunnet, skyter Torunn inn.
Bebyggelsen langs Tromsøs sjøkant ligger lavest, og må sikres mot stormflo, men som de to understreker, må det ikke gå på bekostning av andre områder.
– Det er viktig å huske på at problemløsing ett sted, kan skape problemer et annet sted. For eksempel kan et stormflo-vern også fungere som en uønsket demning, om det ikke er planlagt riktig, så i Tromsø måtte vi se flere utbygginger i sammenheng i forbindelse med kommune- og arealplaner, presiserer Torunn.
Føre var
– Planleggingen tar ofte utgangspunkt i klimaendringer de neste 100 årene, men det er fort å glemme at mange bygninger som oppføres gjerne står i over 100 år, og ingen har lyst til å rive dem. Vi må passe på at vi legger til rette for endringer i takt med utviklingen, uten å overdimensjonere i dag. Det innebærer blant annet at man unngår bygninger som står helt tett på sjøen, men reserverer plass utenfor bygningene, til senere tiltak. Vi må skjele mindre til øyeblikkelige behov, og mer til de fremtidige, avslutter Torbjørn.
Av Jarle Petterson