Hvordan skal Norge nå FNs bærekraftsmål innen 2030?

FNs 17 bærekraftsmål er verdens plan for å bekjempe fattigdom, redusere ulikhet og stanse klimaendringene. Alle land skal bidra – også Norge. Men hvordan ligger vi egentlig an?

Selv om Norge er langt fremme på flere områder, gjenstår store utfordringer. Vi ligger dårlig an på mål som handler om klima, ansvarlig forbruk og naturmangfold. For eksempel forbruker nordmenn mye mer enn det jorda tåler. Hvis alle levde som oss, ville vi trengt over tre jordkloder.

Catharina Bu 

Generalsekretær i FN-sambandet 

Store dilemmaer

Norge står overfor vanskelige valg. Vi må finne balanse mellom økonomi, miljø og sosial rettferdighet – både for dagens befolkning og kommende generasjoner. Ett eksempel er olje- og gass-sektoren: den gir arbeidsplasser og inntekter, men bidrar samtidig sterkt til globale klimagassutslipp.

Her er noen av utfordringene som krever politiske løsninger:

• Sult og fattigdom: Priseksplosjon på mat, strøm og bolig har skjøvet nye grupper ut i fattigdom. Halvparten av alle aleneforeldre i Norge sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine, ifølge SIFO-rapport (2025).
• Utdanning og likestilling: Flere kvinner tar høyere utdanning, mens flere menn velger yrkesfag. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, og er underrepresentert i lederstillinger. Vold mot kvinner er også en stor utfordring.
• Vann og sanitær: Gamle vannrør fører til lekkasjer. Mange innsjøer og elver er forurenset.
• Energi og klima: Norge produserer mye fornybar energi, men eksporterer samtidig store mengder olje og gass.
• Natur og miljø: Vi beskytter ikke naturen godt nok. Utbygging, gruvedrift og forurensning truer økosystemene.

Klimatilpasning

Klimatilpasning er en viktig del av bærekraftsmål 13. Et delmål er å «styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.» Et annet delmål handler om å styrke evnen til tidlig varsling, og å bedre kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.

Norge har også et ansvar for å bidra til klimatilpasning i andre land. Det gjelder spesielt de landene som rammes hardest av klimaendringene, og som samtidig har dårligere forutsetninger for å tilpasse seg.

Veien videre
Skal vi nå målene innen 2030, bør norske beslutningstakere tenke mer helhetlig. Utfordringen er å kutte utslipp, redusere ulikhet og ta vare på naturen – uten at det går utover velferd og arbeidsplasser.