Ekspertene svarer: Slik lykkes du med fremtidens bærekraftsrapportering

Nye krav og standarder gjør bærekraftsrapportering mer omfattende og krevende enn noen gang. Vi har spurt ekspertene om hvilke utfordringer norske virksomheter står overfor, hvordan rapporteringen kan bli et konkurransefortrinn – og hvilken rolle digitalisering og teknologi vil spille i årene som kommer. 

David Norheim 

Avdelingsdirektør i Brønnøysundregistrene 

Hva er de største utfordringene norske virksomheter møter når de skal innføre bærekraftsrapportering i tråd med nye krav og standarder?

Krav til bærekraftsrapportering gjelder hovedsakelig større selskaper, finansinstitusjoner og offentlige innkjøpere. Utfordringen er at krav må stilles videre i verdikjeden, der standardisering har manglet. Det medfører unike spørsmål på ulike tidspunkter og formater, krever mye egen informasjonsinnhenting og gir ulike svar. Mens økonomiske data og regnskap er standardiserte og tilgjengelige fra offentlige kilder, er bærekraftsrapportering tidkrevende og uforutsigbar – særlig for mindre virksomheter uten dedikerte ressurser og kompetanse.

Hvordan kan bærekraftsrapportering bli mer enn en compliance øvelse og et reelt konkurransefortrinn?

For at bærekraftsrapportering skal bli et konkurransefortrinn må rapportene kunne sammenlignes, slik som finansregnskap. Du må vite om en leverandør ligger over eller under bransjesnittet, noe som krever både standardisering og full tilgjengelighet. Når virksomheten selv får oversikt, kan tallene brukes til forbedringer og dokumentasjon. Da blir rapporteringen ikke bare en plikt, men et strategisk styringsverktøy. Vi jobber for at VSME- og ESRS-rapporter skal bli tilgjengelige for alle.

Hvilken rolle ser dere for dere at teknologi og digitalisering vil spille i fremtidens bærekraftsrapportering?

I Brønnøysundregistrene jobber vi for at rapporteringsdata skal hentes automatisk og være pålitelige. Mange opplysninger finnes allerede i regnskaps- og produksjonssystemer eller offentlige registre. Med digitale løsninger kan rapportering skje på samme måte som digitalt regnskap i dag. Digitale bevis kan også sikre at data kommer fra pålitelige kilder, noe som øker tilliten og reduserer behovet for manuelle kontroller. Når EU nå utvikler forenklede standarder for SMB-er, er det avgjørende at disse tas i bruk. Det gir enklere rapportering og bedre sammenlignbarhet. Kombinert med digitale løsninger får også små aktører mulighet til å bruke bærekraftsrapportering som konkurransefortrinn.

Peter M. K. Greve 

Senior Manager Sustainability, Head of Sustainability Performance, Corporate Sustainability  i Equinor 

Hva er de største utfordringene norske virksomheter møter når de skal innføre bærekraftsrapportering i tråd med nye krav og standarder?

Den første utfordringen for oss var å forstå raskt utviklede krav og uklarheter i ESRS. Industrisamarbeid, dialog med standardsettere og samarbeid med revisor hjalp oss å forstå forventningene. Selv med over 20 års erfaring med bærekraftsrapportering i Equinor, medførte ESRS blant annet nye rapporteringsgrenser, datatyper og metoder. Data fra større deler av verdikjeden ble viktigere. For å håndtere utfordringene må vesentlighet styre rapporteringen, slik at den blir relevant og nyttig for interessenter. Rapportering må være meningsfull, ikke bare omfattende. Vesentlighet er et sentralt prinsipp under CSRD som jeg tror kan styrkes enda mer ved å gjøre rapporteringskravene mer prinsippbaserte enn veldig preskriptive som i første utgave av ESRS. Standardisering og samordning mellom både internasjonale og nasjonale regelverk er viktig. For eksempel harmonisering av definisjoner for å unngå å måtte rapportere på de nesten samme tingene flere ganger. Videre utvikling av regelverk bør unngå videre utvidelse av antall datapunkt, forenkle og tydeliggjøre prosessene, uten å gå på bekostning av åpenhet og relevans.

Hvordan kan bærekraftsrapportering bli mer enn en compliance øvelse og et reelt konkurransefortrinn?

Vi mener bærekraftsrapportering er viktig og at for et hvert selskap er det en fordel å ha god rapportering. Vi støtter prinsippene bak CSRD som viktigheten av åpenhet og sammenlignbarhet. Rapportering for rapporteringens skyld har begrenset verdi. Rapportering må drive forbedring. For å kunne forbedre seg, må man vite hvor man står og et godt datagrunnlag er viktig. Vi jobber med å gjøre rapporteringen mest mulig effektiv slik at mer tid kan brukes på forbedringsarbeid.

Hvilken rolle ser dere for dere at teknologi og digitalisering vil spille i fremtidens bærekraftsrapportering?

En svært sentral rolle. Med implementeringen av CSRD har vi økt fokus på digitalisering, internkontroll, styringssystem og annet som jeg mener styrker oss. Vi investerer mye i å styrke våre prosesser og ønsker å automatisere så mye som mulig. Digitalisering handler om software og de tekniske løsningene. Men vår erfaring er at for å få fart på digitaliseringen er styringsrelaterte forbedringer like viktig, som for eksempel avklaring av dataeierskap, interne og eksterne grensesnitt, tydeliggjøring av roller og ansvar i prosessen, osv.

Kristian Ruth 

Fagdirektør for bærekraft i Finans Norge 

Hva er de største utfordringene norske virksomheter møter når de skal innføre bærekraftsrapportering i tråd med nye krav og standarder?

Hva norske selskaper synes er mest utfordrende vil variere med sektor, selskapets kompleksitet og tidligere erfaring med bærekraftsrapportering. Jeg vil likevel driste meg til å trekke frem tre hovedutfordringer:

1. Tilgang på data
2. Koordinering internt
3. Prioritering

Kanskje det viktigste rådet er å tørre å prioritere hardt nok. Prioritering er avgjørende både for å holde hodet over vannet, og for å sikre at den vesentlige informasjonen kommer frem. Hvis noe skal være finansielt vesentlig må det enten bidra til å redusere kostnader og risiko og/eller øke inntektene og gi nye muligheter. Det gjelder å identifisere disse temaene!

Hvordan kan bærekraftsrapportering bli mer enn en compliance øvelse og et reelt konkurransefortrinn?

Det man gjør innen bærekraft må være forretningsnært. Det er avgjørende at selskapet konsentrerer seg om det som er relevant for interessentene. Det er derfor nyttig å bruke tid på å forstå interessentenes forventninger. Dette er kjernen i en god vesentlighetsanalyse med tilhørende interessentdialog.

Finansnæringen er i en særstilling da de både rapporterer selv og benytter andre selskaps rapportering, blant annet i sine risikovurderinger. Vi ser store muligheter ved bruk av EUs standard for frivillig bærekraftsrapportering, VSME. Denne enkle standarden kan være et godt utgangspunkt for å arbeide med bærekraftstiltak, samtidig som den kan redusere kostnader – både for rapporterende selskap og for brukerne av informasjonen.

Hvilken rolle ser dere for dere at digitalisering, data- og rapporteringsrutiner vil spille i fremtidens bærekraftsrapportering?

Teknologiske fremskritt og digitalisering vil bidra til forenkling, automatisering og bedre sporbarhet. Dette vil kunne lette arbeidet både for de rapporterende selskapene og brukerne av informasjonen. For at bærekraftsrapportering skal benyttes i beslutninger er det avgjørende at informasjonen er enkelt tilgjengelig. Dersom alle selskap hadde rapportert bærekraftsinformasjon til Brønnøysundregistrene, ville interessenter enkelt kunne hentet ut den informasjonen de trenger derfra. Tenk så mye ressurser man kunne frigjort fra utfylling av spørreskjemaer til faktisk omstilling!