Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardanger, ble det fjernstyrt fra Bergen

Havforskningsinstituttets tokt er i historisk endring. Under fjorårets brislingtokt i Hardangerfjorden hadde nemlig vårt nye forskningsskip «Prinsesse Ingrid Alexandra» fått selskap av en fjernstyrt kajakkdrone og det ubemannede fartøyet (USV) «Frigg».

Det mest banebrytende: «Frigg» ble styrt fra et operasjonssenter flere mil fra Hardanger. For første gang har vi fått lov til å fjernstyre et fartøy fra Bergen.

Ja, fjernstyring er både spennende og kult, men hvorfor gjør vi dette – sånn egentlig? Hvorfor er dette et viktig satsingsområde for oss?

Det handler om å bringe havforskningen inn i fremtiden. Havforskning 2.0, eller tokt 2.0 om du vil.

Bedre råd og lavere karbonavtrykk

Vanlige tokt som vi har drevet med det meste av vår 125 år lange historie har en stor kostnad – både rent økonomisk, men også for klimaet. Så hvis vi i fremtiden kan bruke mer ubemannede fartøyer som standardfartøyer i måling av fiskebestandene våre, kan vi få lavere kostnader og lavere karbonavtrykk.

Men vel så viktig: nye måter å gjennomføre tokt på vil også gi mer data og mer presise råd.

Dette brislingtoktet var et stort steg i den retningen.

Har levert gode data

Under toktet dekket «Frigg» det meste av Hardangerfjorden og samlet inn ekkolodd-data av brislingforekomstene der, mens to av dagene ble brukt til å sammenligne med den stillegående kajakkdronen i et område med mye brisling.

Vi sammenligner dataene fra de to ubemannede fartøyene og fra «Prinsesse Ingrid Alexandra» for å undersøke om de måler forskjellig mengde brisling i fjorden. Disse resultatene er viktige når vi gradvis skal gå over fra forskningsskip til ubemannede fartøyer i forskningen og overvåkningen vår. Det er viktig å ta hensyn til eventuelle forskjeller i toktdataene mellom de ulike fartøyene. Her er det snakk om å opprettholde kvaliteten på dyrebare og lange tidsserier.

Ved første øyekast ser brislingtoktet meget bra ut. Av de 200 timene «Frigg» var tilgjengelig for datainnsamling, har den samlet inn 180 timer.

På ekkogrammene fra USV-en kan forskerne allerede nå se at det er god kvalitet på dataene.

Forbedres før neste tokt

Helt knirkefritt har det likevel ikke vært – nesten som seg hør og bør med så stort eksperiment ute i felt.

Under toktet var det alltid en sikringsbåt i nærheten, og den ble det behov for et par ganger. På et tidspunkt krasjet en ruter på «Frigg» og alt gikk i stå. USV-en kom i drift, men ble tatt under kontroll av mannskapet på sikringsbåten før den ble en fare for skipsfarten eller kunne drive på land.

Vi oppdaget også at «Frigg» ruller såpass i store bølger at det går ut over kvaliteten på ekkolodd-dataene.

Innen USV-en la ut på brislingtoktet, var mange av løsningene allerede på plass og  farkostene ytterliggere forbedret – sånn at vi kunne implementere teknologien fullt ut.

Havforskning 2.0

Dette brislingtoktet er ett av flere eksempler på hvordan vi er godt i gang med å fornye og skape havforskningen for fremtiden.

I fjor vinter brukte vi blant annet selvgående undervannsfartøy til å observere kongekrabber i Porsangerfjorden.

I tillegg forsker vi på bruk av kamera i trålsekken for å minske bifangst, vi forsker på bruk av kunstig intelligens til å kjenne igjen ulike fiskearter, vi tar i bruk ny kamerateknologi som revolusjonerer planktonforskningen vår og vi jobber med å utvikle et tidlig-varslingssystem for perlesnormanet.

Og fremover skal det bare komme flere og flere sånne prosjekter som skal gjøre oss bedre rustet til å forske på og overvåke havet i fremtiden. Havforskning 2.0.