Skip to main content
Home » Grønn omstilling » Importavhengig og sårbar: Norge trenger en sirkulær snuoperasjon
Grønn omstilling

Importavhengig og sårbar: Norge trenger en sirkulær snuoperasjon

Foto: Aurora Torres Heyerdahl
Foto: Aurora Torres Heyerdahl

Verden er i endring. Geopolitisk uro og handelskrig utfordrer stabiliteten vi lenge har tatt for gitt. Samtidig viser Circularity Gap Report Norge 2025 at Norges importavhengighet vokser – og med den, sårbarheten. Norsk økonomi er fortsatt bare to prosent sirkulær, fem år etter den første målingen. Dette utgjør en risiko for norsk næringsliv.

98 prosent av materialene vi benytter for å dekke behovet for hus, veier, IKT, klær og mat går til avfall, blir ubrukt eller låses i langsiktige strukturer – til tross for gode strategier og intensjoner. I dag importerer vi 77 prosent av ressursene vi bruker, mot 69 prosent i 2018. Det gjør oss stadig mer avhengig av globale verdikjeder, og vi mister kontroll over innsatsfaktorene til bygg, mat, transport og næringsliv. Samtidig skyver vi utslippene ut av landet: 71 prosent av Norges klimafotavtrykk skjer nå i andre land. Vi har ikke bare et miljøproblem – vi har et beredskapsproblem.

Alexander F. Christiansen

Daglig leder, Circular Norway og forfatter av artikkel

Behov for nye spilleregler

Circularity Gap Report Norge 2025 viser at Norges importavhengighet vokser – og med den, sårbarheten.

I en verden preget av ressurskonkurranse og forsyningskriser, er tilgang på materialer og evne til egenforsyning en strategisk nødvendighet. Å bygge lokale, sirkulære verdikjeder handler derfor ikke bare om klima – men også om samfunnssikkerhet og økonomisk robusthet. Det hjelper lite å kutte utslipp hjemme hvis vi samtidig forurenser mer ute. En smarttelefon krever omtrent 70 kilo råmaterialer å lage – selv om den bare veier 200 gram. Og mens bygg og transport blir mer effektive, øker fotavtrykket fra mat og netthandel. Hele 41 prosent av nordmenn handler nå på Temu – det er blant de høyeste andelene i verden.

Rapporten peker på en viktig årsak: Vi forsøker å løse et dypt systemproblem med overfladiske tiltak. Så lenge vi styres av en lineær logikk – produsere, forbruke og kaste – vil vi ikke lykkes. Vi trenger nye spilleregler. Circular Norway foreslår tre grep for å gjøre norsk økonomi mer sirkulær og motstandsdyktig:

  1. Innfør mål for redusert materialfotavtrykk og sirkularitet – nasjonalt og sektorvis.
  2. Fjern skatte- og avgiftsbarrierer – og styrk insentivene for sirkulære valg.
  3. Bygg opp lokale, sirkulære verdikjeder for økt forsyningssikkerhet.

Krever endring og samarbeid

Dette er ikke bare god klimapolitikk – det er nødvendig beredskap. Regjeringen har besluttet et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Alle aktører – fra næringsliv til kommuner – skal bidra til å erstatte dagens bruk-og-kast-modell med løsninger som utnytter ressursene bedre. Det krever samarbeid, innovasjon og endring på tvers av sektorer. En ekspertgruppe har presentert noen mål og virkemidler. Norge har vært god på å skape verdier av naturressurser. Nå må vi bli best på å bruke dem smartere.

Fra versting i sløsing kan vi bli et foregangsland i smart ressursbruk. Men da må vi tørre et reelt systemskifte. En sirkulær økonomi handler ikke bare om miljø, den kutter utslipp, reduserer naturtap og skaper jobber. Det er et kinderegg vi ikke har råd til å la ligge.

Circularity Gap Report Norway 2025: Hvor sirkulært er Norge?

I april lanseres Circularity Gap Report Norway 2025, en oppdatert analyse av Norges sirkularitet. Fem år etter forrige rapport gir den et nytt bilde av materialstrømmene i økonomien. Circle Economy og Circular Norway står bak rapporten, med støtte fra næringslivet. Årets rapport dykker ned i hvordan å øke sirkulariteten i byggenæringen og transportsektoren.

Les mer på circularnorway.no

Av Alexander F. Christiansen, daglig leder, Circular Norway

Next article