Skip to main content
Home » Fremtidens matsystemer » Mer emballasje må sorteres riktig
avfallshåndtering

Mer emballasje må sorteres riktig

Foto: Fartein Rudjord

Mye mat er pakket inn for å sikre mattrygghet, øke holdbarhet og hindre svinn. Dessverre blir for lite emballasje sortert og dermed brent i stedet for gjenvunnet.

Vi vil at maten vår skal være spiselig lengst mulig. Derfor er mye mat emballert. En uemballert brokkoli blir dvask på under én uke, men innpakket holder seg i minst to. Plast på agurk øker holdbarheten fra 3 til 14 dager. Druer i løsvekt ga svinn i butikk på 10-15 prosent, men har sunket til 1-2 prosent solgt i beger. Slik er emballasjen et viktig bidrag for å redusere matsvinnet, som er mer belastende for miljøet enn emballasjen.

Kari-Lill Ljøstad

Kommunikasjonssjef, Grønt Punkt Norge

Er du en klemmer?

Ikke alle matvarer trenger emballasje eller selges med det, men kjøper du uemballert frukt og grønt har du et ansvar. Velg den som er moden og unngå å klemme på varene i jakten på den beste. Da bidrar du til at butikkens svinn reduseres.

Når du kjøper varer har du en forpliktelse for å sikre gjenvinning. Dessverre havner alt for mye av emballasjen i restavfallet. I målinger sier 8 av 10 nordmenn at de kildesorterer plasten sin. Gjenvinningstallene viser at folk ikke er like flinke som de påstår. I 2021 ble nesten 57 000 tonn plastemballasje sendt til forbrenning av forbruker, når det ble kastet i restavfallet. Dermed får over halvparten av plasten ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet.

Stor miljøgevinst

Ved å resirkulere plastemballasjen reduserer vi klimagassutslippene våre med 72 300 tonn CO2-ekv. Blir vi dobbelt så flinke til å kildesortere riktig, dobles også resultatet. Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) har sammenlignet klimagevinsten ved å gjenvinne husholdningsplasten vår kontra å forbrenne den. Gjenvinning er en soleklar klimavinner.

Ved å materialgjenvinne bidrar vi til en reduksjon i klimagassutslipp på 72 300 tonn CO₂-ekvivalenter/år, sammenliknet med å sende plast til forbrenning. Hver kilo plast som kildesorteres bidrar med en utslippsreduksjon på 2 kg CO₂ ekvivalenter.

Plasten blir stadig bedre

Produsenter som emballerer varene sine, har en forpliktelse til å bruke emballasje som egner seg til gjenvinning. Gjennom Plastløftet har flere av landets største produsenter forpliktet seg til å kutte bruk av unødig plast, bruk emballasjen som egner seg for gjenvinning og bruke mer gjenvunnet plast.

I fjor rapporterte disse at de kuttet 1 140 tonn unødvendig plast, brukte 20 415 tonn resirkulert plast, erstattet 638 tonn plast med annet materiale og økte gjenvinnbarheten på imponerende 3 263 tonn.

Av Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef Grønt Punkt Norge

Next article