Norge har behov for mer elektrisk energi for å bli et enda grønnere samfunn. Økt kraftproduksjon kan ikke komme fra vannkraft alene. Vind og sol vil bli en viktigere energikilde i framtiden, og spesielt havvind har en lovende fremtid.
For å oppnå målsetningene Norge har for et grønnere samfunn, er vi avhengig av mer elektrisk energi. Selv om vi i dag har et kraftoverskudd i et normalår, vil ikke dette være tilstrekkelig for å dekke etterspørselen.
– Med de kraftige ambisjonene vi ser innen elektrifisering, vil det kunne føre til et kraftunderskudd. Produksjonen må øke og ny kapasitet må bygges ut. Vannkraft, som fortsatt vil være dominerende, har langt på vei tatt ut sitt potensial. Vi må derfor sette vår lit til sol og vind, forteller Leif Aanensen, administrerende direktør i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK).
Leif Aanensen
Administrerende direktør i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK)
Solvind i kraftig vekst
Solenergi var lenge forbundet med noe man hadde på hytta. Kombinerte med ett batteri klarte man å få tilstrekkelig elektrisitet til lys. I dag er solenergi en produksjonsform man forventer vil vokse enormt.
– Vi ser økende investeringer i solcelleanlegg på næringseiendom og i landbruket. Med fallende priser på solcelleanlegg, økning i virkningsgrad og bruk av batterier til å mellomlagre energi, vil dette bli mer aktuelt også for husstandene. fortsetter Aanensen
Landbasert vindkraft
Vindkraft på land har gjennom de siste årene vokst betydelig og står i dag for ca 7 TWh i årlig produksjon. Fram mot 2 030 forventes dette å øke med nærmere 60 prosent til 11 TWh. Imidlertid støter man i dag på kraftig motstand mot ytterligere utbygging av hensyn til miljø og dyreliv. Mer oppmerksomhet rettes derfor mot havvind.
Havvind
I havvind skiller man mellom bunnfast og flytende produksjonsplattformer. Vindparker med bunnfast plattform er installert i store deler av verden, men kan bare installeres på dybder mindre enn 70 meter. Det betyr at flytende plattformer er eneste alternativ for 80 prosent av fremtidens havvindparker. Den norske kompetansen innenfor offshorevirksomhet og våre klimatiske forhold med mye og jevn vind gjør flytende havvind spesielt attraktivt.
– Det har blitt gjennomført ett stor pionerarbeid innenfor flytende havvind i Norge. Forskningsprosjektet Hywind Demo ble satt i gang allerede i 2009. Dette forskningsprosjektet danner nå grunnlaget for store utbygninger både i inn- og utland. Potensialet for flytende havvind er stort og det kan bety enorme muligheter for både norsk elproduksjon, leverandørindustri og eksport av teknologi, avslutter Aanensen.
I 2022 skal Hywind Tampen settes i produksjon og blir verdens største flytende havvindpark med en kapasitet på 88 MW. Produksjonen fra Hywind Tampen skal forsyne Snorre og Gullfaksfeltene med elektrisitet og vil redusere utslippet av CO2 med 200 000 tonn per år.
Tekst: NEK