Havet er stort, men både havbruk, oljeutvinning, fiskeri, havvind, skipstrafikk og nye næringer krever plass. Kystverket skal sørge for at sjøveien er sikker, effektiv og bærekraftig, også når havrommet fylles opp.
Norge har med sine over 100 000 kilometer verdens nest lengste kystlinje, og et sjøareal på størrelse med Grønland. Likevel kan det bli trangt om plassen når stadig nye aktører vil etablere seg.
Nye forvaltningsplaner slår fast at vi må ta vare på naturverdier, samtidig som næringslivet skal utvikle seg. Det gjør god planlegging helt nødvendig, og her spiller Kystverket en nøkkelrolle.
Sjøveien – livsnerven langs kysten
Hele 90 prosent av alt gods kommer til Norge via sjøen og går ut via havner langs hele kysten. Likevel er ikke sjøveien alltid synlig for aktører som ønsker å benytte kyst- og havneareal til andre formål. Når kommuner og stat planlegger, er Kystverket med for å sikre at sjøtransporten ikke hindres.
– Vi passer på at farleder, havner og navigasjonsinnretninger fungerer som de skal, og at nye aktiviteter i sjø- og havarealene ikke skaper risiko eller flaskehalser. Det handler om at folk skal få varene sine, at skip skal komme trygt fram, og at andres bruk av havet ikke skaper farlige situasjoner, sier kystdirektør Einar Vik Arset i Kystverket.
Einar Vik Arset
Kystdirektør, Kystverket
Bidrar til utvikling – på en trygg måte
Kystverket bidrar med viktig faggrunnlag til forvaltningsplanene for norske havområder, og vurderer blant annet risiko for forurensning og hvordan ulike interesser kan sameksistere i de mest verdifulle områdene.
– Vi stopper ikke utviklingen – vi bidrar til å gjøre den trygg. Det er slik vi skaper balanse mellom næringsliv, miljø og samfunnets behov. Vi kombinerer utvikling med hensyn til natur og sikkerhet, fordi det bidrar til å legge grunnlaget for bærekraftig vekst til sjøs i generasjoner fremover, sier Arset.
Deling av data er viktig
For å lykkes trengs gode data, og metoder for å dele dem. BarentsWatch er en viktig plattform som kobler data fra en rekke etater og gir et oppdatert bilde av aktiviteten i havområdene våre. Skipstrafikk, miljødata, arealbruk og mye annet vises på én skjerm.
– Vi samler, utvikler og viser data slik at alle får det samme bildet av situasjonen til havs. Det gjør det enklere å oppdage konflikter tidlig, planlegge smartere og skape løsninger der flere næringer kan bruke de samme områdene uten å gå i veien for hverandre, sier Nina Buvang Vaaja, leder for BarentsWatch, som er organisert som en del av Kystverket.
Kystverket sørger for sikker og effektiv ferdsel langs kysten og inn til havner, og har ansvar for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning.
Les mer på kystverket.no
Tekst: Lill Haugen / Kystverket
