Skip to main content
Home » Fremtidens havrom » Havnene – Norges viktigste omdreiningspunkt for vekst og sikkerhet
Fremtidens havrom

Havnene – Norges viktigste omdreiningspunkt for vekst og sikkerhet

Foto: Jill Johannessen/ Samfunnsbedriftene

Norske havner er ikke bare porten til havet, men navet som kobler sjø og land, teknologi og logistikk sammen. Her skapes løsninger som gir nye arbeidsplasser, kutter utslipp og sikrer Norge i en urolig tid.

Norsk havnæring er på vei inn i en ny æra. Utviklingen innen sjøfart, maritim teknologi, havvind, havbruk og forskning er motorer i den grønne veksten og sirkulær økonomi. Også i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har norske havner og norsk maritim kompetanse en sentral rolle.

Kjell-Olav Gammelsæter

Direktør i Norske Havner

Sentrum for verdiskaping

Havnene er omdreiningspunktet som bidrar til at logistikken understøtter at disse visjonene og produktene får fotfeste og blir realisert. Når vi binder sammen innovasjoner på havet med bærekraftige løsninger på land, blir havnene sentrum for verdiskaping med ringvirkninger både til sjøs og på land.

Her oppstår industrielle symbioser som gjør «avfall» til råvarer og energi til nye muligheter. Varmeoverskudd fra én bedrift kan varme opp naboens produksjon, og restråstoff fra fiskeri blir til fôr, biogass – ja, til og med råvarer for medisiner. Hva med kortreiste avokadoer og bærekraftig scampi – dyrket med restvarme fra hydrogenproduksjon? Det er den nære fremtiden.

Elektrifisering og landstrøm

Skal vi nå klimamålene må vi også elektrifisere og dekarbonisere skipsfarten. Havnene er en viktig nøkkel til å nå klimamålene for maritim sektor. Elektrifisering og landstrøm kutter ikke bare utslipp og støy fra skip ved kai, men bidrar til lading for lastebiler som er innom havna.

Utslippsfritt drivstoff

For ti år siden ble det laget elbiler som kjørte 25 mil, mens det nå produseres skip som kan gå mellom kontinentet og Norge på strøm fra batteri. Og det stopper ikke der: Flere steder blir havnene drivstoffstasjoner for fremtiden med utslippsfritt drivstoff som hydrogen, ammoniakk og metanol. Noen steder, slik som i Brevik, fanges også CO2 og skipes til lagring i gamle reservoarer i Nordsjøen. Her er havnene godt i gang med å endre seg fra å være tradisjonelle logistikkterminaler til også å bli energihuber.

Gjennom digitalisering, automatisering og kunstig intelligens blir havnene smartere – med systemer som sparer rederiene og brukerne av havna tid og penger – og reduserer belastningene på miljøet. Istedenfor å gå med full steam til neste havn, kan de tilpasse farten slik at de er i havna til rett tid. Slik reduseres kostnader og forbruk av drivstoff.

En ny rapport fra DNV anbefaler en nasjonal havnestrategi som gir havnene enda større muskler til å utvikle sin rolle for det grønne skiftet for fremtiden. Viktige stikkord er statlig medfinansiering til grønn omstilling, gode sjønære arealer og bedre integrering mellom sjø, vei og bane. Da får vi gode og effektive logistikkløsninger som stimulerer til nye grønne arbeidsplasser i industri og næringsliv.

Havnenes viktige rolle

Norge har alltid bygd sin fremtid basert på ressursene i havet. Når 90 prosent av vår eksport og 80 prosent av vår import går med skip, sier det noe om havnenes viktige rolle for norsk handel og økonomi. Havnene har alltid vært sentrale i utviklingen, og vil alltid være det.

Hva hadde byer som Fredrikstad, Kristiansand og Oslo vært uten havna? Styrker vi havnene som effektive logistikk-, energi- og sirkulære knutepunkt, vil de fortsette å være Norges grønneste vekstmotor – til beste for konkurransekraften til industri og næringsliv, samfunnets motstandskraft og en bærekraftig maritim næring.

Next article