Elektrifiseringen av transportsektoren skyter fart som følge av gunstige incentivordninger for biler, fremtidsrettet innkjøpspolicy for ferger – og nå har et norsk selskap blitt tildelt kontrakt for å utvikle batterimotorer for en av verdens største flyprodusenter. Elektrifisering er første nødvendige steg mot automatisering av bilparken – og regnes derfor som en drivkraft for en enda mer fremtidsrettet bilflåte.
I dag er det cirka 100 000 elektriske kjøretøy registrert i Norge.
Dette utgjør mer enn cirka ti prosent av personbilene. Takket være at
politikken på dette området ligger fast, er trenden økende og vil skyte
enda mer fart i 2025 da det ikke kan selges nye fossildrevne biler i
Norge. Det er antatt at antall elektrisk drevne biler da fort vil komme
opp i 800 000 i løpet av et tiår. Dette vil endre sektoren fullstendig
og legge et grunnlag for både autonomi og nye mobiltetsordninger samt
tjenester.
Elektrifiseringstrenden åpner for industrialisering av mange områder. Frem til nå har for eksempel lademarkedet vært dominert av leverandørsiden og behovet for markedsandeler. Veldig mange aktører kommer inn i bransjen med nye ladetilbud uten at dette har gjort det noe særlig enklere for kundene. Det er et stort potensial for industrialisering av kunderettede ladetjenester som følge av denne trenden og salg internasjonalt etterpå.
Må tilrettelegge
I motsetning til incentivordningene, som drives frem av en omforent politikk, er det ikke noe tilsvarende industrialiseringspolitikk på området og heller ingen regulatorisk eller standardiseringspolitikk. Dette setter markedet i en «høne og egg»-situasjon – få tør å satse fordi forretningsmodellene er uklare.
For de første 200 000 elbileierne har dette kanskje vært greit nok. De som var først ute var entusiaster som satte miljø og klima høyt. De som kjøpte etterhvert var opptatt av de gunstige ordningene, med fritak av avgifter og tilgang til bussfelt og gratis parkering. Men den gruppen som kommer som følge av nedstengningen av andre biltyper vil stille mye strengere krav til en nasjonal ladeinfrastruktur. Til tross for at bilene vil ha lang rekkevidde, og hjemmelading vil bli vanlig, må alle problemer fjernes for å skape akseptens. Uansett hvor ladingen foregår, skal forbrukerne ikke bekymre seg med ladetyper, standarder eller betalingsmetoder. Det skal være enkelt å finne, enkelt å bestille plass og enkelt å betale for ladetjenestene. Ikke sånn som i dag, med uoversiktlig ladetilbud, manglende status på en stasjon om den er i orden eller ikke, om det er kø eller ikke, og om den passer til bilen eller ikke.
Men kanskje det mest frustrerende av alt, er prisingen på ladningen. I de fleste tilfellene er det bare etter en ladning at kunden på et eller annet vis kan se hva ladningen kostet, og da er det for sent å velge mellom forskjellige leverandører. Det kreves også god innsikt for å vite når batteriet er nok ladet og hva gevinsten med å trykke på de siste 20 prosentene av batteriet faktisk kostet – ladekostnaden er ikke lineær, den er avhengig av batteri og lader. Det finnes derfor nesten ingen reell konkurranse i markedet.
Kan ta flere posisjoner internasjonalt
Etter 2025 må det forventes at ladeinfrastrukturen er tilrettelagt til det beste for forbrukerne. Dette vil kreve at kundene får tilbud om brukervennlige ladetjenester via ett foretrukket brukergrensesnitt. Systemet skal dekke planlegging av reiser og on-the-spot behov for ladning. Systemet skal være forbrukervennlig og dekke alle tilgjengelige ladestasjoner innenfor et relevant geografisk område og si noe om tilstand og tilgjengelighet.
I KPMGs siste modenhetsindeks for rapport om implementering av selvkjørende kjøretøy, kom Norge for andre gang på tredjeplass, etter Singapore og Nederland. Rapporten legger vekt på flere titalls kriterier, men elektrifisering av bilparken kommer veldig høyt opp. Så høyt, at de for Nederland som slo oss, viste til Nederland sin nasjonale ladeinfrastruktur, til tross for at landet også er godt tilrettelagt og instrumentert for selvkjørende kjøretøy. Singapore fikk førsteplassen for sin generelle tilrettelegging for alle typer autonomi, både regulatorisk og fysisk – og for sin vilje til å pilotere. Norges elbilpolitikk var avgjørende for vår tredjeplass sammen med systematisk uttesting av selvkjørende småbusser. Det hadde vært fint om vår nasjonale ladeinfrastruktur hadde vært med å gjøre utslaget. Elektrifiseringen legger et godt grunnlag for at Norge kan ta flere posisjoner internasjonalt.
Av Trond Hovland, daglig leder i ITS Norway